Hvem blir den neste?
En ny rettsrunde vil bestemme Julian Assanges framtid. Dommen er også avgjørende for ytringsfriheten verden over.
Skrevet av Rune Ottosen, leder av Norsk PENs varslerutvalg
En ny rettsrunde i High Court i London 27.–28. oktober vil være av avgjørende betydning for framtiden til Julian Assange. Assange sitter fengslet i Storbritannia i påvente av en mulig utlevering til USA der han er tiltalt og risikerer 175 års fengsel etter Espionage Act. En rekke medier i Norge og andre land bidro i 2010–2011 til å gjøre Wikileaks’ avsløringer om krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan kjent. Dette kunne de ikke gjort uten Assanges modige innsats. Ingen av dem som står bak de utallige grove menneskerettighetsbruddene som er avdekket gjennom Wikileaks, er blitt tiltalt eller dømt.
En domstol i London ga i januar 2021 USA medhold på alle de 18 punktene i tiltalen, men dommer Vanessa Baraitser stoppet likevel utlevering fordi hun mente det var akutt selvmordsfare hvis Assange måtte sone en lang dom i et amerikansk høyrisikofengsel. USA anket og fikk medhold i en kjennelse i august 2021. Her la dommeren til grunn at psykologen som la fram sin sakkyndige uttalelse, ikke opplyste at Assange har partner og to små barn, noe som etter USAs syn gjorde et selvmordsforsøk usannsynlig på tross av at leger som har undersøkt ham, sier det motsatte. Den nye rettsrunden skal nå stilling til utleveringen.
I løpet av det siste halvåret har det vært to avsløringer som har svekket USAs sak. Tiltalen legger til grunn til at Assange har hjulpet Chelsea Manning (som opprinnelig var varsleren) med hacking. Assange og Wikileaks har hele tiden nektet for hacking. I en serie intervjuer med den islandske nettavisen Stundin sa islendingen Sigurdur Thordarson, USAs hovedvitne på dette spørsmålet, at «Assange aldri ba ham om å hacke», noe han tidligere har påstått i avhør med FBI.
Høsten 2021 avslørte nyhetstjenesten Yahoo i USA at CIA førte reelle diskusjoner om å kidnappe eller drepe Assange mens han satt i eksil i den ecuadorianske ambassaden. Avsløringen var basert på intervju med et titalls kilder i amerikansk etterretning. Drøfting av disse planene skal ha funnet sted i 2017 under Trump-administrasjonen.
I løpet av rettshøringen høsten 2020 ble det klart at det er en nøye sammenheng mellom rettsprosessen mot Assange og Trumps korstog mot journalister. Trump har ved flere anledninger uttrykt sin forakt mot journalister fordi de avdekker maktovergrep og kritikkverdige forhold. Han sa allerede i november 2010 at Assange burde henrettes.
Wikileaks samarbeidet med toneangivende medier som New York Times. Obamas advokater gjorde det klart at man etter First Amendment ikke kunne tiltale Assange uten samtidig å tiltale New York Times og andre som hadde publisert det samme materialet. Obama la derfor saken død. Donald Trump omgjorde beslutningen og startet prosessen mot Assange i 2017.
Trump-administrasjonen tok ikke så nøye på prinsippet om domstolens uavhengighet. Det er først når man går inn i sakens dokumenter, at det blir klart hvilken sentral rolle utenriksminister Mike Pompeo har i den mangeårige hatkampanjen mot Julian Assange. Pompeo er tidligere CIA-sjef. CIAs torturregime i den såkalte krigen mot terror under George W. Bush er helt sentralt i Wikileaks avsløringer. Assanges advokater har i rettshøringen høsten 2020 konkludert med at dette først og fremst er en politisk prosess. Donald Trump, som motvillig måtte forlate Det hvite hus 20. januar, vil etterlate seg et ettermæle der han eksplisitt slår fast at den grunnlovsfestede ytringsfriheten ikke skal gjelde for utenlandske journalister utenfor USAs grenser.
Det vi nå ser, er at en australsk statsborger kan risikere 175 års fengsel for noe han har publisert utenfor USA og for ting han har uttalt på konferanser i andre land. Dette vil skape en farlig presedens. Det gjør det mulig for USA å straffe journalister som avdekker sannheten om deres krigsforbrytelser, uavhengig av hvor de befinner seg i verden. Alle som er tilhenger av ytringsfrihet, bør jo stille seg spørsmålet: Hvem blir den neste? Det vil skape en farlig presedens dersom USA nå etablerer en praksis der de krever utlevert utenlandske publisister gjennom utleveringsavtaler som er ment for å straffe kriminelle. Dette vil i praksis innskrenke alle andre staters mulighet til å beskytte ytringsfriheten på eget territorium. Et viktig skille mellom demokratier og autoritære styresett er at i demokratier beskyttes de som avslører forbrytelser og maktmisbruk.
«Dette vil skape en farlig presedens.»
Norsk PEN ble nektet adgang til de digitale overføringene av rettssaken i fjor høst, enda vi først hadde fått tillatelse. Det hører med til helhetsbildet at både Storbritannia og USA de siste årene har falt på Reportere uten grensers rangering av ytringsfrihetens vilkår. Norge er på førsteplass, mens Storbritannia og USA er på henholdsvis 33. og 44. plass.
De godt dokumenterte bruddene på Assanges menneskerettigheter er påvist fra flere kilder i FN-systemet. FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling avgjorde i 2015 at Assange var utsatt for vilkårlig fengsling.
FNs høykommissariat for menneskerettigheter forsvarte i 2018 Assanges rett til å forlate den ecuadorianske ambassaden før han ble arrestert. Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, advarte allerede i november 2019 om at helsen til Assange er blitt så dårlig at livet hans står i fare. Over 200 leger har skrevet et åpent brev til britiske myndigheter om å stoppe torturen av Assange. I brevet skriver de: «Skulle Assange dø i fengsel […] vil han i realiteten ha blitt torturert til døde.»
Julian Assange står på Europarådets liste over journalister i fengsel og er merket med farenivå 1 – fare for liv. Europarådets parlamentarikerforsamling vedtok 28. januar 2021 en resolusjon om mediefrihet og journalisters sikkerhet i Europa.
I resolusjonen står det: «[…] oppfordrer medlemsstater til å ta i betraktning at fengslingen og tiltalen mot Julian Assange setter en farlig presedens for journalister, og støtter opp om FNs spesialrapportør om tortur, som 1. november erklærte at Assanges utlevering til USA må stoppes og at han må løslates umiddelbart.» Ingjerd Schou (H) og Lise Christoffersen (Ap), leder og nestleder for Stortingets europarådsdelegasjon, stemte for resolusjonen.
Resolusjonen, med tittelen «Trusler mot mediefrihet og journalisters sikkerhet i Europa», dokumenterer en økning av antallet journalister som er fengslet, overfalt og myrdet i Europa og internasjonalt, som den maltesiske journalisten Daphne Caruana Galizia som ble drept etter at hun i 2017 eksponerte offisiell korrupsjon.
En rekke parlamentariske grupper og enkeltrepresentanter i folkevalgte forsamlinger i et titalls land har undertegnet en protest mot utlevering av Assange. I norsk UDs «Strategi for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikk» fra 2021 heter det: «Menneskerettighetsdialog og åpen kritikk: I den politiske dialogen med andre lands myndigheter er Norge en tydelig forsvarer av ytringsfriheten og andre menneskerettigheter. I FNs menneskerettighetsråd er Norge også̊ klar i kritikken av menneskerettighetsbrudd i enkeltland.»
Med bakgrunn i dette bør den norske utenriksministeren stille krav til USA om å henlegge saken og til den britiske regjeringen om stans i utleveringen og øyeblikkelig frigivelse av Julian Assange.
Denne kronikken ble publisert av Klassekampen 26. oktober 2021
