Dette er heading til artikkel som kan være så lang man ønsker
Hva bør Norge gjøre i Khashoggi-saken? Suspendere norsk våpenhandel, svarteliste individene som har ansvar og bidra til internasjonal gransking. Protester og uttalelser til NTB er ikke tilstrekkelig.
Av Mads Andenæs og William Nygaard.
Journalister og forfattere drepes og trakasseres som aldri før verden over. Norge har en klar politikk for å verne om ytringsfriheten og demokratiske verdier hjemme som ute, bl. a. med støtte til internasjonal bistand og arbeidet i FN-organer. Norske myndigheter innretter seg etter dommene fra Den europeiske menneskerettsdomstolen når de har konsekvenser for journalisters og forfatteres ytringsfrihet i Norge.
Saudi-Arabia har innrømmet at den regimekritiske journalisten Jamal Khashoggi ble drept i landets generalkonsulat i Istanbul den 2. oktober.
Norge har et utstrakt samarbeid med Saudi-Arabia. Til tross for at det i NATO-landet Tyrkia skjer løpende brudd på menneskerettigheter og ytringsfrihet, er det Tyrkias protester mot et drap begått i strid med folkeretten om ambassader og konsulater, som er grunnen til at vi vet så mye om drapet på Khashoggi. Uansett hvilke motiver Tyrkia har, er det viktig at vi får kjennskap til alle detaljene rundt drapet.
Det går kaldt nedover ryggen når man leser tyrkiske myndigheters beskrivelser av drapet. Saudi-Arabias avvisning av anklagene og senere innrømmelse med forsøk på å begrense skadevirkningene for eget vedkommende, slår hverandre i hjel. Det vi vet om måten drapet ble forberedt og gjennomført på, gir ikke inntrykk av at dette var noen ekstraordinær begivenhet. Det sier sitt om omfanget av slike handlinger fra sikkerhetstjenesten til et land som Norge samarbeider til dels nært med. Flere medlemmer av såvel sikkerhetstjeneste som hoff deltok i drapet i generalkonsulatet. Uansett hva som har kommet av klare ordre, antydninger eller annet fra kronprinsen og landets politiske ledelse, er det uten tvil Saudi-Arabias fremste ledelse som sitter med ansvaret.
Hva må Norge gjøre i Khashoggi-saken?
Utenriksminister Ine Eriksen Søreides korte uttalelse til NTB er alt vi er kjent med som reaksjon så langt fra norske myndigheter. Den danske utenriksministeren har innkalt den saudiarabiske ambassadøren til sitt utenriksdepartement. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide må gjøre det samme, og i like full offentlighet.
Dette dreier seg om tvungen forsvinning, tortur, drap og krenkelse av ytringsfriheten, og er ikke egnet for et stille diplomati.
Norge må suspendere all våpenhandel til Saudi-Arabia. Tyskland har stanset sin, og forbundskansler Angela Merkel har forklart hvorfor. Sveriges statsminister Löfven sier at Sverige vurderer å gjøre det samme, og Danmarks utenriksminister Anders Samuelsen likeså.
Khashoggi kritiserte Saudi-Arabias krigføringen i Jemen, en krigføring Norge er for nært knyttet til. Eksportregelverket forhindrer nemlig ikke effektivt at norsk militærutstyr brukes i Jemen. Norge bistår også Saudi-Arabia på andre måter, bl. a. i FN. Dette må nå ta slutt.
Frankrike har svartelistet individene som har ansvar for drapet, og USA trekker tilbake visa og vurderer andre sanksjoner. EU vurderer skritt for kraftig markering og Norge må naturligvis følge opp EUs tiltak når de kommer, men som uavhengige av EU kan vi ikke passivt vente på dem.
Et umiddelbart tiltak som Norge bør ta initiativ til, bør være å utvise saudiarabiske diplomater her til lands som driver etterretningsarbeid mot saudiarabere i eksil. Her gjelder modellen fra den nylige utvisningen av russiske diplomater, etter forgiftning på britisk territorium som russiske myndigheter ble holdt ansvarlige for. Det direkte og indirekte etterretningssamarbeidet med Saudi-Arabia må kritisk vurderes.
Noe av det viktigste Norge kan gjøre er å bidra til det høyst aktuelle forslag om internasjonal gransking. FNs sikkerhetsråd må ta ansvaret for igangsetting av et slikt arbeid. FNs menneskerettsråd har flere organer som kan bidra til å få faktiske forhold avklart og de rettslige spørsmålene avgjort. FNs generalsekretær må få bred støtte å granske, om nødvendig uten støtte i en sikkerhetsrådsresolusjon, da også en slik granskning kan føre til internasjonale sanksjoner.
Hvorfor skal Norge bidra til en prosess der så mange andre land og det internasjonale sivilsamfunn allerede er engasjert? Skal vi ta vårt eget arbeid for menneskerettigheter på alvor, så finnes det intet valg. Det må reageres med konsekvent kraft mot det brutale drapet på Khashoggi. Og reaksjonen må være å komme til bunns i saken for så å iverksette tiltak mot de grove menneskerettsbruddene etter hvert som de klarlegges. Vi vet nok, ikke minst ved Saudi-Arabias innrømmelser, til kraftig å markere vår avstandtaken mot det voldelige mordet på menneskerettigheter og ytringsfrihet, ikke mindre når overgrepet rammer en ytringsfrihetens utøver, journalisten Jamal Khashoggi. Norge må være et markant eksempel nettopp fordi vi er det land i verden som rangeres høyest for vår ytringsfrihet. Gjelder ansvaret kun på vår trygge hjemmebane? Svikter vi når det kan ramme vår egen prioriterte velstand slik vi for tiden skjemmer oss ut i vårt økonomiske samarbeid med Kina, hvor vi knapt skjeler til landets brudd på menneskerettigheter?
Protester holder ikke alene, og det holder uansett ikke med uttalelser til NTB. Ytringsfriheten er ikke gratis, og vil Norge støtte den internasjonalt på en troverdig måte, må det gjøres selv om støtten skader eksport eller politisk og annet samarbeid. Hvordan er vår regjering med statsminister og utenriksminister i front villig til å dokumentere Norges integritet? Vi er mange som er utålmodige.
Mads Andenæs er professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, medlem av Norsk PEN.
William Nygaard er leder for Norsk PEN som er den norske avdelingen av PEN International, verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon.
Artikkelen sto på trykk i VG 30. oktober 2018.
