Kronikk: Frihandel med Kina vil svekke Norges ytringsfrihet
En bilateral frihandelsavtale med Kina vil ikke bare være en stilltiende aksept av menneskerettighetsbrudd i Hongkong og Xinjiang. Den kan også svekke vår egen evne til kritisere slike overgrep.
Dette innlegget sto på trykk i Aftenposten 8. oktober 2020, og ligger på aftenposten.no.
Av: Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kina-utvalg
Bør Norge kun drive handel med land som ligner vårt eget?
Spørsmålet kom fra næringsminister Iselin Nybø (V) under en paneldebatt i regi av Norsk PEN i forrige uke. Det var første gang hun uttalte seg offentlig om de pågående forhandlingene om en bilateral frihandelsavtale med Kina.
Spørsmålet hun stilte, vitner om en skremmende naivitet og uvitenhet om hvilken forhandlingspartner næringsministeren står overfor.
Kina er nemlig i en særstilling sammenlignet med andre ikke-demokratiske land som Norge driver handel med.
Landet regnes i dag av Freedom House og andre organisasjoner som et av verdens minst frie land. Utviklingen har gått i en skremmende negativ retning etter at Xi Jinping ble partileder i 2012.
Her er noen eksempler:
• Da koronaviruset brøt ut i Wuhan i vinter, ble personer som forsøkte å varsle om pandemien, kneblet og straffet av myndighetene.
- Uigurer og andre minoriteter i Vest-Kina er blitt masseinternert, tvangssterilisert og frarøvet sin egen kultur.
- Beijing-myndighetene har brutt flere internasjonale avtaler. Avtalen med Storbritannia fra 1987 om å sikre Hongkong stor grad av selvstyre, ble tilsidesatt i sommer. Samtidig ble handelsavtalen med Australia ignorert da Kina innførte 80 prosent toll på flere varer.
- Land som kritiserer Kina, blir ofte straffet. Bare spør Sverige, som fikk merke Kinas vrede i fjor. Og i august ble Norge truet med konsekvenser dersom årets Nobels fredspris skulle gå til demokratibevegelsen i Hongkong.
Nybø sier at hun har tillit til de kinesiske forhandlerne. «Jeg har som utgangspunkt at folk har en redelighet i forhandlingene», sa hun under debatten.
Hun erkjente riktignok at det er viktig å legge inn mekanismer for tvisteløsning i en eventuell avtale. Men hva skal vi med slike når vi gjentatte ganger har vært vitne til at Kinas ledelse ikke forholder seg til avtaler den har inngått?
Maktforholdet mellom Norge og Kina er asymmetrisk. Vi er små, de er store.
Kinas strategi har i flere år vært å inngå handelsavtaler med enkeltland nettopp fordi forhandlingspartene deres står svakere hver for seg enn om de hadde stått sammen. Dette står i strid med de multilaterale prinsippene som har vært fremmet av FN og norske myndigheter etter andre verdenskrig.
I dag utgjør Norges handel med Kina om lag 12 prosent av vår totale utenlandshandel. Norske myndigheter viser allerede i dag at de nødig kritiserer Kina. Hvordan blir det den dagen handelen utgjør 20 prosent eller 25 prosent?
Vi må ikke, i vår iver etter kortsiktig økonomisk vekst, forhandle bort våre verdier som demokrati, ytringsfrihet, arbeidsrettigheter og likestilling.
For å svare på spørsmålet fra næringsminister Nybø: Nei, vi mener ikke at Norge kun skal drive handel med land som ligner vårt eget. Vi ser imidlertid at en bilateral frihandelsavtale med Kina ikke tjener våre interesser, spesielt når landet går så tydelig i gal retning.
Vi må stå opp for og beskytte de verdiene som vi i Norge anser som grunnleggende og universelle – før det er for sent.
