Kronikk i Aftenposten: Det nytter å kjempe for fengslede forfattere
Våre tanker og ord skal være frie. Overraskende mange forsøker likevel å sette dem i fengsel.
Denne uken markerer vi i PEN Fengslede Forfatteres Dag. I den anledning har styreleder i Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, en kronikk på trykk i Aftenposten i dag, onsdag 12. november.
Innlegget kan leses åpent hos Aftenposten her, eller under:
Det nytter å kjempe for fengslede forfattere
«Poesien kan aldri fengsles», skrev Dr. Stella Nyanzi, akademiker og poet i Uganda. I år har hun sittet fengslet for et dikt hun skrev på Facebook. Nyanzi brukte poesien for å kritisere president Yoweri Museveni som har sittet med makten i Uganda siden 1986. Nyanzi ble dømt for trakassering på internett og støtende kommunikasjon.
Nyanzis historie er ikke unik. Hvert år forfølges altfor mange forfattere, journalister og andre samfunnsengasjerte mennesker fordi de har ytret seg negativt mot myndigheter eller øvrige maktpersoner i samfunnet.
Mange av disse maktpersonene er dessverre også lettkrenkede.
Fengslet til taushet
Denne uken markerer vi Fengslede forfatteres dag. Vi i Norsk PEN bruker hvert år denne muligheten til å minne om alle dem som er fengslet til taushet. Slik legger vi ytterligere press på dem som vil straffe det frie ord – og vi motiverer dem som er fengslet, ofte under svært vanskelige forhold.
Og det nytter. Tre av de fem fangene vi rettet oppmerksomheten mot i fjor, er nå sluppet fri.
Den ukrainske filmregissøren Oleg Sentsov er kanskje den mest kjente blant disse. Vi fryktet at han ville sulte seg ihjel.
Den tyrkiske forfatteren Ahmet Altan er et annet eksempel. Boken hans Eg får aldri sjå verda igjen kom på norsk tidligere i år. Denne måneden ble han likevel sluppet fri etter et betydelig internasjonalt press for ham og hans sak.
Blant PENs tidligere fokusfanger finnes den tyrkiske forfatteren og nobelprisvinneren i litteratur Orhan Pamuk (2005) og den kinesiske forfatteren og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo (2009). Året etter at PEN rettet søkelyset mot Xiaobo, ble han tildelt Nobels fredspris. Pamuk er fortsatt en viktig forfatter. Xiaobo døde som fange for to år siden.
Innstramninger i ytringsfriheten
De siste årene har vi sett innstramminger i ytringsfriheten i en rekke land. Det gjelder ikke bare for tradisjonelle medier som aviser, TV og radio, men også for sosiale medier.
Og lovverket tilpasses gjerne gradvis slik at man kan ramme prinsippet om ytringsfrihet på tilsynelatende legalt vis.
Den amerikanske stiftelsen Freedom House, som forsker på og kjemper for demokrati og menneskerettigheter, ga nylig ut rapporten «The Crisis of Social Media». Der påpeker de at et alarmerende antall mennesker verden over nå fengsles for legitim aktivitet i sosiale medier.
Skaper farlige ringvirkninger
I år benytter PEN Fengslede forfatteres dag til å ta opp sakene til nevnte Stella Nyanzi fra Uganda, Galal El-Behairy fra Egypt, Shakthika Sathkumara fra Sri Lanka, Lydia Cacho fra Mexico og Nedim Türfent i Tyrkia. Én rømte til eksil etter gjentatte trusler, én er løslatt til husarrest mens han venter på neste rettslige høring, og tre sitter i fengsel fordi de har ytret seg kritisk mot myndighetene. Ingen av sakene er unike.
Norge scorer best på World Press Freedom Index om pressefrihet. Det forplikter. Vi i Norsk PEN engasjerer oss fordi vi tror at alle disse sakene er en tragedie for dem det gjelder, men at de også skaper farlige ringvirkninger til andre land og inspirerer andre maktpersoner til å fengsle den frie tanke. Vi som har ytringsfrihet, må bruke den til å gjøre slike maktovergrep så vanskelige og ubehagelige som mulig.
