Ni rettsaker i Tyrkia, juni 2006
Mens vi ventet pÄ Ä slippe inn i rettsalen oppsto det tumulter og hÄndgemeng i ventelokalene mellom gruppen som var der «for Ä forsvare Tyrkia» og Perihan Magdens «stÞttetropper». Det var mye politi til stede, men de gjorde heller lite for Ä holde gruppene fra hverandre. Som
professor Murat Belge uttrykte saken: «Det er tragisk Ä bevitne hvordan krefter i samfunnet kan manipulere individer til Ä angripe dem de egentlig burde forsvare, nemlig dem som vil forhindre at fedre, sÞnner og brÞdre blir drept slik deres egne ble det.»
FÞr jeg slapp inn i rettslokalet mÄtte jeg nÊrmest slÄss med politiet. Takket vÊre hÞylydte
protester fra en gruppe forsvarsadvokater kom jeg gjennom sperringene. De pÄpekte at det var
mot tyrkisk lov Ă„ hindre meg fra Ă„ vĂŠre til stede. Det er fĂžrste gang noe slikt har hendt meg i lĂžpet av de Ă„rene jeg har observert rettsaker i landet.
Under hÞringen holdt forsvarsadvokaten Sayman, tidligere formann i Tyrkias advokatsamfund, en lang tale der han pÄpekte det tragiske i at man Äpner rettsak mot en person for dennes kamp for fred og hederlighet. At mange unge menn i Tyrkia blir fritatt fra militÊrtjeneste pÄ falske premisser, og at Magdens artikkel handlet om Ä avskaffe et system som fristet til lÞgner og forfalskninger. Han trakk lange historiske linjer der han hevdet at Tyrkia led under en voldspsykose som smittet av pÄ hele samfundet.
Dommeren Sevim Efendiler forsÞkte Ä avbryte talen, men den majestetiske Sayman hevet stemmen og kalte henne til orden. Faktum var at bÄde dommer og aktor Kadir Nazym Yelkenci virket lett brydd over Ä bli satt pÄ plass av en advokat med Saymans pondus og ry.
Etter forsvarstale og vanlig prosedyre ble hĂžringen raskt avsluttet. Dato for ny hĂžring ble satt til 27 juli 2006 kl. 10.00. Dette var bare fĂžrste runde i saken. Da vi kom ut i korridorene hadde situasjonen forverret seg. En av de tyrkisktalende observatĂžrene, Maureen Freeley fra Engelsk PEN (Orhan Pamuks oversetter) hĂžrte sjefen for ordensmakten si til en av politioffiserene: Skrem dem, men skad dem ikke.
Mange av oss hadde ikke kommet inn i rettslokalet. Der ute hadde MĂŒge SĂžkmen fĂ„tt et slag i
ansiktet og Sanar Yurdatapan mottat mordtrusler samt nesten blitt truffet av en flaske kastet gjennom vinduet. VÄre protester ble mÞtt av flirende politiansikter som pÄpekte at dette var ytringsfrihet pÄ tyrkisk. Ute pÄ gaten hadde menneskemengden fordoblet seg og slagordene haglet. Vi ble geleidet ut en bakdÞr.
Jeg gikk rundt huset og ble oppdaget av pressen fĂžr demonstrantene skjĂžnte at jeg ikke kom gjennom den dĂžren de hadde ventet. Mens jeg ble intervjuet av TV og radio dannet politiet kjede rundt oss, og jeg kunne etter noe tid gjenforenes med Ăžvrige observatĂžrene til den sedvanlige oppsummerende samtale med te.
Dagen etter, 8 juni, skulle den avgjÞrende hÞringen i rettsaken mot Pinar Selek finne sted. Jeg gÄr ikke nÊrmere inn pÄ sakens juridiske sider eller hendelsesforlÞpet i forkant av denne rettergangen da jeg utgÄr fra at materialet om henne er velkjent, og/eller kan leses
pÄ PENs hjemmesider. (NB! Se nyheten «Pinar Selek frifunnet» lenger ned pÄ siden, samt lenker til relevante artikler)
Det var en meget spent og trykket stemning utenfor rettslokalene i Besiktas. Mange av Pinar Seleks gategutter, prostituerte og transvetitter, mennesker hun har stÞttet og hjulpet opp gjennom Ärene, hadde mÞtt fram, pluss slekt og venner, men fÄ forfattere og intellektuelle som ogsÄ hadde skrevet under pÄ stÞtteuttalelsene for henne. Mange av dem har mottatt anonyme trusler og blitt truet pÄ livet av ultranasjonalistiske og fascistiske grupper. Det utbrÞt ikke vold, og det var heller ingen uttalt agressivitet i luften.
I det smekkfulle rettslokalet brukte dommeren usedvanlig lang tid pÄ Ä gjennomgÄ saken. Pinar Selek hadde en rekke forsvarsadvokater, og disse ble ledet av hennes gamle far, den kjente advokaten Alp Selek, selv med fengselsopphold bak seg under militÊrdiktaturet pÄ 80-tallet . Ved siden av seg hadde han Pinars lillesÞster som medforsvarer. Da hun traff den torturerte Pinar i fengslet 1998 bestemte hun seg for Ä bli forsvarsadvokat!
Mens retten skulle avgjÞre dommen (rent skuespill selvfÞlgelig, vi var alle klar over at saken var avgjort pÄ forhÄnd, og at alt hang pÄ hvor stor gjennomslagskraft de nasjonale og
internasjonale protestene hadde hatt) fikk vi vente ute i korridorene. Etter en evighet slapp vi inn, og etter en ny evig lang gjennomgang av saken falt dommen og det gikk et sukk av lettelse gjennom rettsalen. Pinar var frikjent for de pÄstÄtte bombeeksplosjonene, og anklagen om samrÞret med en terroristorganisasjon ble frafallt pÄ grunn av preskriberingsloven.
Samtidig ble to politivitner og en aktiv PKK medlem dÞmt til livsvarig fengsel. PKK-mannen ble bÄret skrikende ut av en horde fengselsvakter. Som vanlig i slike saker var de anklagete gjemt bak en mur av uniformer. Pinar selv var ikke til stede. I tilfelle en fellende dom hadde hun uten tvil gÄtt under jorden og forsÞkt Ä forlate landet.
Farens og sÞsterens glede under det obligatoriske teslaberaset etterpÄ var til Ä bli rÞrt til tÄrer av, og deres taknemmelighet overfor oss obsevatÞrer ville ingen ende ta. Selv kjente jeg at vi faktisk hadde vÊrt med pÄ Ä utrettet noe den dagen, men samtidig advarte Pinars sÞster oss mot Ä bli for glade. Jeg tror de kommer til Ä appellere dommen, var hennes kommentar. Vi hÄper hun tar feil og pr. i dag er vi ikke blitt gjort kjent med noen slik appell.
Samme dag ble professor Murat Belge frikjent. Han var den siste av de fem som ble tiltalt under straffelovens paragraf 288 med tittelen «ForsÞk pÄ Ä pÄvirke pÄgÄende rettsak». De Þvrige fire, som alle er journalister, ble frikjent 15 oktober i fjor etter en skandalÞs rettsak der aktoratet fra det ultranasjonalistiske «Lawyers Union Association» med sin leder, advokaten Kemal Kerincsiz, til skutt var innviklet i slagsmÄl med politiet inne i rettsalen. Vi som var observatÞrer ble truet av et antall fascistiske domonstranter bÄde utenfor domstolen og inne i rettens korridorer. Murat Belges forsvarer pÄpekte det innlysende faktum at Belges artikkel i dagsavisen Radikal, om det skandalÞse i at konferensen «The Armenian issue» var blitt forbudt, hadde stÄtt pÄ trykk etter at dommen var falt.
Dagen etter, 9 juni, var det forleggeren Ahmet Ănals tur Ă„ mĂžte i retten. Det er 27. gang han stĂ„r tiltalt for bĂžker han har publisert pĂ„ sitt eget «Peri» forlag. For Ăžyeblikket har han 8 rettsaker gĂ„ende mot seg. Den aktuelle boken heter «Alivismen i Dersim» og saken mot ham og forfatteren HĂŒseyin Beysulen har pĂ„gĂ„tt siden juli 1999 ved Fatih 2nd Criminal Court of First Instance. Dette betyr at saken fremdeles befinner seg i innledningsfasen! Enda en gang ble saken utsatt av formelle grunner og ny hĂžring ble berammet til 12 oktober kl.11.00, men nĂ„ ved Beyogle 2nd Criminal Court, dog fremdeles i fĂžrste instans.
Neste sak, nummer 14, var igjen mot vÄr gamle kjenning Fathi Tas, forleggeren i det kurdiske
Aram forlag. Igjen var vi tilbake i Sultan Ahmet i Istanbul 2nd Criminal Court hos dommer Sevim Efendiler og aktor Kadir Yelkenci. Etterhvert framstÄr de som to av de ivrigste parhestene blandt byens pÄtalemyndigheter. Boken det dreide seg om denne gang var amerikaneren Tinmans bok «De menneskelige omkosningene for Amerikas vÄpenhandel» og det er den notoriske artikkel 301 «Forulempning av den tyrkiske nasjonalkarakteren» som er tatt i bruk. Det interessante var at dommer Efendiler besluttet utsettelse av saken fordi hun ville utvide sÞksmÄlet til Ä omfatte ogsÄ oversetteren av boken, noe som det overhode ikke lenger er Äpning for ifÞlge tyrkisk straffelov. Dette betyr at dommeren ikke har oversikt over paragrafjungelen hun er satt til Ä dÞmme etter. Ny hÞring er berammet til 19 september kl. 09.30.
The Armed ForcesÂŽ Chief of Staff hadde ogsĂ„ lest bok. Det gjĂžr ikke forleggere og forfattere i Tyrkia tryggere. Resultatet ble en ny rettsak der paragraf 301/2 «fornĂŠrmelser mot det militĂŠre via pressen» kom til anvendelse. VĂ„re gamle kjenninger Sevim, svettende og bladende i sine tykke dokumentmapper mens hun kaster engstelige sideblikk pĂ„ sin «overordnete», den bestandig like uanfektede aktor Kadir Yelkenci (Ah! Daumier hadde elsket disse to!), erklĂŠrer rettsaken mot forfatteren Osman Tiftikci og hans forlegger Sirri ĂztĂŒrk i Sorun forlag for Ă„pnet. Vi er nĂ„ framme ved 20 juni, og pĂ„ nytt er det i Sultan Ahmet-domstolen underholdningen finner sted. HĂžringen begrenser deg til prosedyre. Alt tar ca. 5 minutter og ny hĂžring ikke fastsatt.
Dagen etter, 21. juni, er vi enda en gang tilbake hos fru Efendiler og aktor Yelkenci. Idag gjelder det to saker mot Ragip Zarakolu. Den ene har pĂ„gĂ„tt siden mars 2004, den andre siden september samme Ă„r. Blir han felt kan har sammenlagt risikere fra to og et halvt til ti og et halvt Ă„rs fengsel.Den ene saken gjelder boken «Sannheten vil befri oss» skrevet av George Jerjian, armenier med amerikansk statsborgerskap, og bokens kvintessens er at ved Ă„ vedgĂ„ historiske kjensgjerninger, kan bĂ„de armeniere og tyrkere gĂ„ videre og legge denne forferdelige massakren bak seg en gang for alle. Ved Ă„ kalle massakren folkemord, har Jerjian bĂ„de fornĂŠrmet den tyrkiske staten og Kemal AtatĂŒrks minne. Ragip risikerer som forlegger samme straff som forfatteren â eller gjĂžr han ikke det? IfĂžlge forsvareren og Ragip selv er loven om forleggeres medansvar revidert â eller er den det? De enkleste kjensgjerninger blir diffuse som morgentĂ„ken over Bosporus i det tyrkiske rettsystemet.
Den andre saken gjelder en dagbok skrevet av den armenske legen Garabet Hacaryan. Hacaryan
var Þyenvitne da de tyrkiske troppene inntok Izmir i 1923, og hans opptegnelser er behandlet av professor Dora Sakayan ved Mac Gill Universitetet i USA i boken «Accounts of an Armenian doctor». Dora Sakayan er saksÞkt, men ikke til stede. Ragip stÄr igjen til svars. PÄ nytt trer den beryktede artikken 159 i kraft: «FornÊrmelse mot den tyrkiske nasjonalkarakteren (!) og statens sikkerhets-styrker» (!) (Merk: Her har vi to artikler som overlapper hverandre. Artikkel 301 og 159. En vanlig sikkerhetsforanstaltning i Tyrkia. Om ytre press tvinger justisdepartementet til Ä revidere eller oppgi den ene har man alltids et par til i baklommen!)
Ragip Zarakolu hadde inkaldt den kjente historikeren professor Bascan Orhan som sakkyndig.
Professor Orhan har ofte blitt rÄdspurt i liknende saker, og kom nÄ ens Êrend fra Ankara for Ä gi sitt syn pÄ saken. Fru Efendiler tillot ham ikke engang Ä komme inn i rettsalen! I stedet kom hun med fÞlgende,litt oppsiktsvekkende uttalelse: «Jeg har bestemt meg for Ä lese boken selv! (en bok hun har gjennomfÞrt 7 hÞringer rundt siden april for to Är siden). Jeg trenger ingen utenforstÄende ekspereter» proklamerte hun med en fornÊrmet mine som passet utmerket ti den artikkelen hun lengter etter Ä fÄ bruke! NÄ burde det vÊre ganke klart at damen er en usedvanlig opptatt person sÄ mange sensursaker som hun er tvunget til Ä lede, dessuten er hun Äpenbart ingen hurtigleser, sÄ ny hÞring av begge sakene er berammet til 5 oktober i Är kl. 09.30.
At de fleste av disse sensursakene har en rendyrket politisk profil stÄr hevet over enhver tvil. Det har tidligere kommet ut en rekke bÞker om det armenske spÞrsmÄlet uten at det har resultert i rettslig forfÞlgelse, men de siste par Ärene har armenierne blitt en het politisk potet.
I min forrige rapport konstaterte jeg at en tydelig tendens til et strammere og mer agressivt samfundsklima gjorde seg gjeldende. Dette inntrykket har ytterligere blitt forsterket av de siste par mÄnedenes hendelse. Det blir stadig mere Äpenbart at det militÊre strammer grepet, og en svak regjering stÄr ikke lenger imot, slik de faktisk gjorde den fÞrste tiden etter valgseieren. Alle venter spent pÄ utfallet i parlamentet nÄr det gjelder den nye anti-terror loven, men fÄ tror den blir stemt ned. Resultatet vil ble bekjentgjort en av de nÊrmeste dagene.
Per idag pÄgÄr det rettsaker mot over 60 forfattere journalister og forleggere i Tyrkia. Det er ingen overdrivelse Ä pÄstÄ at demokratiet Tyrkia kan konkurere med land som Kina, Vietnam, Tunisia og Cuba om Ä vÊre verdens ledende ytringsfrihetsundertrykker.
Oslo, 29.juni 2006
Eugene Schoulgin
