Norsk PEN beklager at regjeringens forslag til endringer i offentlighetsloven i realiteten innebærer en begrensning av offentlighetens innsyn. En holdning Norsk PEN mener er grunnleggende udemokratisk.
Norsk PEN er en ideell og uavhengig medlemsorganisasjon som jobber for ytringsfrihet. Norsk PEN er den norske avdelingen av PEN International, verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon.
Norsk PEN ser offentlighetsloven som en viktig bærebjelke i det norske demokratiet. Vi er derfor sterkt kritiske til det forslag om innstramminger i loven som regjeringen sendte på høring 31. mars i år.
Mer hemmelighold
Norge pynter seg med å være et av de mest åpne og demokratiske land i verden. Med foreslåtte endring i offentlighetsloven vil regjeringen gjøre det mye lettere for forvaltningen å definere, helt uten innblanding, hva som er interne dokumenter, og å holde dem helt utenfor offentlig postliste. Det skal heller ikke lenger være mulig få innsyn i oversikter over interne dokumenter i saker, slik man kan få i dag.
Selv om det heller ikke nå er journalføringsplikt for interne dokumenter, journalfører mange etater dem i offentlig postjournal likevel. Enkelte kommuner setter til og med sin ære i å gjøre det, som en tillitserklæring overfor sine innbyggere.
Innsyn i reelt interne dokumenter kan fortsatt avslås. Men hvis man finner dokumentet, er det mulig å be om innsyn og å påklage/få overprøvd eventuelt innsynsnekt. Verdien av hemmelighold skal veies opp mot den samfunnsmessige betydning av innsynet.
Uten interne dokumenter listeført i postjournalen, eller krav på innsyn i oversikter over interne dokumenter, mister medier og engasjert offentlighet en mulighet for innsyn.
Journalføringsplikt
Norsk PEN mener det heller burde innføres en offentlig journalføringsplikt for interne dokumenter i forvaltningen, enn det motsatte; en rett og en mulighet til å unndra mye mer fra innsyn enn i dag.
Regjeringens begrunnelse er i hovedsak praktisk, knyttet til et nytt saksbehandlingssystem der en frykter mindre oversikt hvis dokumenter kan bli offentlige. De prinsipielle betenkelighetene ved mer hemmelighold er ikke diskutert i høringsnotatet.
Historien har dessverre vist at en stor mengde dokumenter uriktig stemples som interne. Dessuten finner forvaltningen, med politikerne i spissen, en rekke måter å omgå innsyn i kontroversielle dokumenter på. Eksempelvis ved forsinket publisering i postjournal, ved bruk av skyggejournal, så kryptisk tittel at det ikke er mulig å se hva saken handler om, eller ikke-publisering i postjournal.
Lovendringen som nå fremmes, vil øke Regjeringens, kommunenes og forvaltningens handlingsrom for å definere dokumenter som interne. Dermed unndras dokumenter fra mulig innsyn og fra den kontroll med forvaltningen som en klagesak innebærer.
Informasjon av stor samfunnsmessig interesse
Vi frykter at dette blir enda et verktøy til å unndra fra innsyn det myndigheter og forvaltning driver med. Norsk PEN mener det er avgjørende i et demokrati at andre enn regjeringen selv må kunne overprøve hva som hemmeligholdes.
Det første varselet om problemene ved Follobanen, som Aftenposten fant fram til blant interne dokumenter, kan tjene som eksempel på betydningen av interne dokumenter. Dette er en type informasjon som har stor samfunnsmessig interesse. https://www.aftenposten.no/norge/i/8J5gq1/intern-e-post-statsraaden-fikk-vite-om-aarsaken-til-follobanen-brannene-allerede-lille-julaften
Og det samme ville det selvsagt ha om man, eksempelvis, blant de interne dokumentene fant et varsel til en offentlig etat om kollapsen i barnevernstjenestens system for bekymringsmeldinger.
Norsk PEN ber med dette regjeringen i større grad vektlegge den rett Grunnlovens § 100 gir til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og den plikt som pålegges statens myndigheter for å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Plikten til å sikre informasjons- og ytringsfrihet bør til enhver tid veie tyngre enn hensynet til hva myndighetene selv måtte mene er mest praktisk.
Ann-Magrit Austenå, styreleder i Norsk PEN
Thomas Spence, leder i Norsk PENs Pressefrihetsutvalg
Benyamin Farnam