11. september 2021: En appell for afghanske ytrere
Appell av Hege Newth, generalsekretær i Norsk PEN, på støttemarkeringen for Afghanistan utenfor utenriksdepartementet, 11. september 2021
Kjære statsminister Erna Solberg, kjære utenriksminister Ine Eriksen Søreide,
Nå haster det med å gi menneskerettighetsforkjempere, journalister, kunstnere og særlig kvinner i Afghanistan beskyttelse.
De daglige oppdateringer på situasjonen for disse gruppene blir stadig mer nedslående. Taliban ransaker, forfølger, trakasserer, arresterer og dreper over en lav sko. På onsdag ble to journalister banket opp og arrestert for å ha dekket kvinnenes protester i Kabul. Kvinnene ble pisket og banket opp. Fem journalister ble banket opp og arrestert i Herat. Musikere drepes og musikkinstrumenter ødelegges.
Det finnes ikke lenger en fri presse i Afghanistan, det finnes ikke fri kunst, det finnes ikke fri kvinnekamp. Og alle som arbeider innenfra for å fremme disse gruppenes rettigheter, som norske myndigheter i årevis har støttet og heiet frem, er sterkt truet.
Under regjeringens pressekonferanse 24. august fortalte utenriksministeren for første gang at sivilsamfunnsaktører, menneskerettighetsforkjempere, journalister, særlig kvinner skal prioriteres for vern som flyktninger. Dette var etterlengtet og godt nytt, men nyheten kom sørgelig for sent. Samme morgen hadde menneskerettighetsorganisasjonene endelig blitt innvilget et møte om Norges planer for evakuering av personer med beskyttelsesbehov i Afghanistan, etter å ha bedt om et hastemøte i flere uker. I møtet ble vi opplyst om at vi kunne melde inn saker til UD om personer som trenger beskyttelse.
Norsk PEN hadde allerede sendt inn informasjon på personer med akutt beskyttelsesbehov. Denne listen mottok UD første gang i slutten av juli.
Ingen på vår liste ble evakuert. Ingen personer meldt inn fra øvrige norske menneskerettighetsorganisasjoner har blitt evakuert, etter det vi har kjennskap til. Det er ikke godt nok. Dette var en varslet katastrofe, evakueringen kunne ha begynt så mye tidligere.
Vi skjønner at situasjonen var kaotisk og uoversiktlig i dagene evakueringen pågikk, panikken hadde tatt alle som var i Afghanistan og verdenssamfunnet. Dette kan også ha satt sitt preg på kommunikasjonen vår med UD.
Men alt tok for lang tid. Alt tar fortsatt for lang tid. Klokken tikker.
Regjeringen holder fast ved at de skal hjelpe personer med beskyttelsesbehov, men understreker at de ikke kan tilby evakueringsbistand internt i Afghanistan; at Norge har fått flere tusen anmodninger om vern, og disse vil ta lang tid å behandle; at den totale flyktningekvoten er den ytre rammen; og at det er strenge kriterier som benyttes ved utvelgelse, der tilknytning til Norge er helt sentralt.
Norge har ingen grunn til å slå seg selv på brystet og skryte av en god innsats for å hjelpe personer med beskyttelsesbehov i Afghanistan. Ifølge UD har de evakuert 15 menneskerettighetsforkjempere til Norge. Tusenvis trenger beskyttelse, tusenvis trenger vern som flyktninger.
I år, som i fjor, er det kommet langt færre flyktninger til Norge enn forventet, først og fremst på grunn av pandemien. Regjeringen vil ikke øke flyktningekvoten for å ta imot flere forfulgte afghanere. Men de kan fylle opp de ledige plassene, det kan dreie seg om så mange som tusen ledige plasser som kan fylles. Tusen mennesker som kan reddes, uten at det går utover mennesker fra andre land med beskyttelsesbehov som Norge har forpliktet seg til å beskytte. Regjeringen må få fart på søknadsbehandlingene!
Norsk PEN reagerer sterkt på at regjeringen kun vil beskytte mennesker som har en klar tilknytning til Norge. De personene vi representerer, journalister, forfattere og kunstnere, har frie yrker, de er uavhengige og det ligger i profesjonenes natur at de ikke er tilknyttet organisasjoner eller nettverk som har en sterk tilknytning til Norge. I Norges agenda for Afghanistan står demokrati og menneskerettigheter sentralt, og disse menneskene som nå står i livsfare har stått i frontlinjen for denne agendaen. Norsk PEN reagerer på at det ikke er tilstrekkelig beskyttelseskriterium at de kjemper for fundamentale menneskerettigheter i sitt eget land, og har derved bidratt til samfunnets demokratiske utvikling. Og at disse personene er i livsfare for å ha utført arbeidet sitt.
Det kan ikke være en betingelse at personer Norge skal hjelpe har sterk tilknytning til Norge. I dag, på 11. september 2021, 20 år etter at USA erklærte krig mot terror, 20 år med vestlig tilstedeværelse i Afghanistan, er vi tilbake til startstreken. Etter milliarder av kroner brukt, hundretusenvis av menneskeliv tapt, millioner av stemmer stilnet, frykter igjen afghanske ytrere for sine liv.
Kjære utenriksminister Ine Eriksen Søreide, du er selvsagt godt kjent med denne situasjonen. Og det er nettopp på bakgrunn av ditt engasjement for frie ytrere at Norsk PEN ber deg om å sikre at Norge tar et reelt ansvar for å beskytte menneskerettighetsforkjempere, journalister og kunstnere.
Det haster, det står om liv.