Assange-resolusjon i Europarådets parlamentarikerforsamling vedtatt med stort flertall
I dag vedtok Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) en resolusjon om Julian Assange somslår fast at Assange-saken har hatt en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Et flertall på 88 stemte for, 13 mot og 20 var avholdende. Norsk PENs leder av Assangeutvalget, Rune Ottosen, fulgte avstemmingen.
Tirsdag 1. oktober behandlet forsamlingen forslaget fra Thórhildur Sunna Ævarsdóttir, som sammen med 22 parlamentarikere fra flere land og ulike partier fremmet resolusjonsforslaget. Den slår fast at Assange-saken vil ha en farlig, nedkjølende effekt på ytringsfriheten, og skape et klima med selvsensur som påvirker journalister, utgivere og andre som vil drive kritisk journalistikk. Resolusjonen ber om at USA reviderer spionlovgivningen slik at den ikke skal kunne brukes mot journalister i framtid.
Julian Assange deltok i en høringen 1. oktober, som var hans første offentlige opptreden på seks år. Han gjorde det klart at han nå er en fri mann, ikke fordi systemet fungerer: «Jeg er fri etter flere år i fengsel fordi jeg erklærte meg skyldig i journalistikk». For å bli løslatt måtte han erklære seg skyldig i ett punkt i tiltalen etter Espionage Act. Han kommenterte det slik: «Jeg valgte friheten framfor urealistisk rettferdighet. Rettferdighet for meg er nå utelukket».
Dagens PACE-møte startet med at Thórhildur Sunna Ævarsdóttir la fram begrunnelsen for resolusjonen. Deretter startet debatten med talsmann for den britiske parlialamentgruppen. Han kritiserte resolusjonsforslaget og avviste at Julian Assange var en politisk fange. Flere av de andre delegatene la vekt på at det er de prinsipielle sidene som er sentralt for journalistikken og advarte mot misbruk av lovgivning ment for kriminelle og spioner. Talsmannen for venstrekoalisjonen i parlamentarikerforsamling fra Tyskland ga sin støtte til resolusjonen og viste til at forsamlingen ved tre tidligere anledninger hadde støttet Julian Assange. Flere av de andre som tok ordet vektla den historiske rollen Assange-saken har fått, og at sikkerhetslover ikke må misbrukes med begrunnelse i rikets sikkerhet.
Den tyrkiske delegaten vektla den nedkjølende effekten for andre journalister om man de risikerer lange fengselsstraffer. Delegaten fra Monaco trakk parallell til Watergate-skandalen i USA, og at viktige avsløringer får historisk betydning. Vi står nå i en slik situasjon, hevdet han. Den finske delegaten la vekt på de universelle prinsippene for den fri presse, som står på spill for krigsjournalister. Hun la også vekt på at Wikileaks har avslørt ulovlig arrestasjoner fra USAs side i Europa. Den irske representanten fra Sinn Fein la vekt på den uretten Assange har vært utsatt for, inkludert CIAs planer om kidnapping og drap på Assange. Han avviste alle forsøk på å si at dette ikke er en politisk sak. Han kommenterte også at det fortsatt er mye unnfallenhet i denne saken og påpekte at den korte talerlisten i denne saken var påfallende.
Den franske delegaten la vekt på at denne saken ville skape presedens for lignende saker, og at det er fundamentalt for menneskerettigheter og pressefrihet i årene som kommer. Den østerrikske delegaten takket Assange for at han hadde vist mot og styrke til å møte forsamlingen, på tross av alt han hadde vært gjennom. Hun beklaget samtidig at det ikke foreligger en rettslig kjennelse som førte til løslatelsen. Den avtalen Assange var tvunget til å undertegne for å slippe fri vil skape usikkerhet for andre journalister som vil arbeide med kritisk journalistikk i årene som kommer. Delegaten fra Kypros la vekt på at uten avsløringene til WikiLeaks ville fakta om grove krigsforbrytelser aldri blitt kjent. Nettopp derfor er det frykt for nedkjølende effekt hvis spionlovgivning blir misbrukt. Den spanske delegaten påpekte ansvaret til forsamlingen. Hvem skal garantere for menneskerettigheter og pressefrihet hvis ikke vi gjør det? Hun vektla ogsåkrenkelsen Assange har vært utsatt for ved kontinuerlig overvåking da han var i den ecuadorianske ambassaden.
Ingen av de norska delegatene tok ordet. I sitt sluttinnlegg la Thórhildur Sunna Ævarsdóttir vekt på forsamlingens ansvar. Med adresse til den britiske delegaten sa hun at vi er ikke en rettsal, men en politisk forsamling. Hvis ikke vi skal beskytte journalister som utsetter seg for fare slik Assange har gjort, hvem skal da beskytte journalister for framtiden?
Julian Assange er æresmedlem i Norsk PEN, og vi har i flere år arbeidet for hans løslatelse. Les mer om Norsk PENs arbeid for Julian Assange her.
Pressekontakt:
Siri Berge Engerud
siri@norskpen.no
+4795414103
Benyamin Farnam