Ytringsfrihetsåret som gikk, og året som kommer: – Bare å brette opp ermene!
Hva byr det nye året på av ytringsfrihetsutfordringer? Og hva skal Norsk PEN gjøre med dem? Vi ba Norsk PENs generalsekretær, Jørgen Frydnes, om svar:
Godt nytt år, Jørgen. Hvordan vil du oppsummere ytringsfrihetsåret 2024?
Godt nytt år! Det må vi iallfall tro på.
For i 2024 opplevde vi flere tilbakeslag for ytringsfriheten verden over, når det gjelder presse- og informasjonsfrihet spesielt, men også med tanke på ytringsfriheten generelt. Polarisering, og en politisk dreining mot mer autokratiske styresett verden over, preget året i stort.
Teknologiske fremskritt, særlig innen kunstig intelligens, akselererer spredningen av falske nyheter og undergraver tilgangen til korrekt informasjon på en dramatisk måte. Ungdom, og særlig minoritetsstemmer, opplever et stadig snevrere ytringsrom globalt.
Det mest urovekkende er at ytringsfriheten også er under angrep i demokratiske land. I USA gikk Donald Trump til verbalt angrep på mediene over 100 ganger i løpet av valgkampen, og Israel ble verdens nest største fengsler av journalister. I Europa har fredelige demonstranter i flere land blitt møtt med ulike forbud og straffeforfølgelse for å ytre seg.
Hva er utfordringene i landene som Norsk PEN særlig har et søkelys på?
De gjenspeiler overordnet en negativ global utvikling. I Afghanistan, som er et av våre fokusland, ble det for rapportert om 181 brudd på mediefriheten i fjor. Også i Kina, Belarus, Iran og Tyrkia fortsatte undertrykkelsen gjennom vilkårlige fengslinger og repressive tiltak for å stilne avvikende stemmer.
Hvilke utfordringer venter i 2025 for Norsk PEN?
Krig, terror og en galopperende digital utvikling er viktige årsaker til at ytringsfriheten møter stadig flere utfordringer. Også i vestlige demokratier er ytringsfriheten som sagt under press. Selv om den prinsipielle oppslutningen om ytringsfrihet er høy i Norge, viser ytringsklimaet i offentlig debatt alvorlige svakhetstegn. Mange trekker seg unna det offentlige ordskiftet på grunn av hets, rasisme og trakassering, mens andre klager på at takhøyden for utfordrende synspunkter har blitt for lav. Ikke minst blir ytringsfriheten satt på prøve av algoritmer og KI som påvirker informasjonstilgang, skaper ulike virkelighetsforståelser, og svekker tillit – til institusjoner og mellom folk.
Norsk PEN tar disse utfordringene på alvor. Særlig må vi sørge for at neste generasjon rustes til å takle fremtidens utfordringer, og skape et ytringsrom der flere får og kan ta plass.
Hvis stadig flere mister troen på at vi kan snakke sammen, må vi stille opp for dialog og ordenes kraft; For retten til å ytre seg, og evnen til å lytte. For fravær av ytringsfrihet har alvorlige konsekvenser. Det hindrer enkeltpersoners utfoldelse, et aktivt samfunnsliv, og truer demokratiet som sådan. Det er avgjørende å øke bevisstheten om den positive verdien av fri ytringskultur, ikke minst blant unge.
Hva vil være Norsk PENs bidrag til å møte disse utfordringene?
I Norge har vi en særlig innsats for unges ytringsfrihet, gjennom prosjektet UngYtring2030, som vi skal lansere i 2025, og som skal inspirere og styrke ungdom og unge voksne, som utgjør 16 % av verdens befolkning, til å bruke stemmen sin og bli aktive demokratiske medborgere. Satsningen skal øke bevisstheten om betydningen av demokrati, verdien av et sunt ytringsklima, og retten til ytringsfrihet. Vi skal også sette søkelys på de store ytringsfrihetsutfordringene i arbeids- og næringslivet, og løfte frem viktige spørsmål i vår tid – om forholdet mellom fred, fortid og frie ytringer.
– Som generalsekretær i Norsk PEN blir jeg stadig dypt inspirert av dem som står uredd opp mot autoritære regimer, ofte med fare for eget liv, for å beskytte ytringsfriheten.
Vi vil fortsette vårt arbeid med fornyet pågangsmot internasjonalt, for grupper og enkeltpersoner som trues og fengsles i undertrykkende regimer som Afghanistan, Belarus, Kina, Iran, Eritrea, og Tyrkia. Med vårt dyktige Tyrkiateam, og ikke minst gjennom oppfølging av rettsprosesser og rapportering av tiltaler, skal vi intensivere kampanjen for forfulgte og fengslede forfattere, journalister, aktivister og dissidenter i landet. Vi er overbevist om at det finnes et potensial for at vårt anerkjente innsats her på sikt kan bidra til lignende oppfølging også i andre land som forfølger frie ytrere. Vi skal fortelle deres historier og fortsette å støtte deres kamp for frihet.
Hvorfor er ytringsfrihet så fundamentalt for demokratiet?
Ytringsfriheten er demokratiets hjørnestein. Den muliggjør åpen dialog, ansvarliggjøring og utveksling av ulike ideer, som driver samfunnsutvikling og sosial endring. Uten ytringsfrihet trives autoritære regimer, som knebler avvikende meninger og undergraver selve grunnlaget for folkestyre.
– Fravær av ytringsfrihet har alvorlige konsekvenser. Det hindrer enkeltpersoners utfoldelse, et aktivt samfunnsliv, og truer demokratiet som sådan. Det er avgjørende å øke bevisstheten om den positive verdien av fri ytringskultur, ikke minst blant unge.
Hvilken ytringsfrihetssak mener du er glemt?
Hvis vi snakker om enkeltsaker, land eller folk som ikke får brukt sin stemme, er det mange vi hører alt for lite om – både i Norge og internasjonalt. Gjennom Norsk PENs arbeid med forfulgte ytrere fra for eksempel Belarus, Iran, Eritrea eller Balutsjistan minnes jeg stadig på slike glemte kamper.
Men jeg vil trekke frem en mer overordnet påminnelse som jeg mener er sentral for å oppnå ytringsfrihet for alle – og det er verdien av god ytringskultur. Jeg tror vi vokser som samfunn og som enkeltmennesker om vi kan utveksle ideer og meninger på en sunn måte uten at vi trenger å være enige.
– Jeg tror vi vokser som samfunn og som enkeltmennesker om vi kan utveksle ideer og meninger på en sunn måte uten at vi trenger å være enige.
Vi må også huske at all polarisering ikke er et onde, at ikke alle skarpe fronter og steile debatter er ødeleggende, men tvert om et bevis på hvor unike mennesker er og at vi alle bidrar til å opplyse og holde i hevd demokratiet vårt. Det skal være slitsomt å være tolerant, men demokratiet vårt avhenger av det.
Hva er det beste med å jobbe i Norsk PEN?
Det beste med å jobbe i Norsk PEN er å kjempe for en rettferdig og fri fremtid sammen med noen av de mest engasjerte og inspirerende menneskene som finnes. Å være en del av en bevegelse for fengslede forfattere, aktivister og kunstnere som kjemper for ytringsfrihet, og å lære av våre erfarne ansatte og Norsk PENs mange frivillige medlemmer, Styre og utvalg hver dag, gjør arbeidet både meningsfylt og berikende.
Hva har du lært/lærer du mest av i jobben som generalsekretær i Norsk PEN?
Som generalsekretær i Norsk PEN blir jeg stadig dypt inspirert av dem som står uredd opp mot autoritære regimer, ofte med fare for eget liv, for å beskytte ytringsfriheten. Jeg så heldig å leve i et fritt samfunn, men deres mot lærer meg daglig om frihetens pris. Så lærer jeg også mye av teamet mitt – et lite, men dedikert og engasjert team med bred erfaring. Sammen går vi på jobb hver dag for å bidra til fri ytring for alle.
Har du et nyttårsforsett?
Generelt, fra et Norsk PEN-perspektiv, bør det samme kanskje gjelde hvert år: Si din mening, lytt til andres – ikke gi opp og si ifra! Vi har nok å gjøre, det er bare å brette opp ermene!
– Si din mening, lytt til andres – ikke gi opp og si ifra! Vi har nok å gjøre, det er bare å brette opp ermene!
