– Beskytt dem som bruker ord som våpen mot undertrykkelse!
Norsk PENs muntlige høringsinnspill til statsbudsjettet 2026 (kommunalkomiteen 4. november 2025)
Over hele landet finnes kommuner som hver dag bidrar til ytringsfrihet, menneskerettigheter og internasjonal solidaritet. Blant dem har 26 byer gått enda lenger – som har valgt å åpne dørene for mennesker som forfølges for sine ord, sine tanker og sitt mot. Disse fribyene fortjener stor takk for sitt engasjement og sin handlekraft.
Gjennom fribyordningen gir norske byer forfattere, journalister, kunstnere og menneskerettighetsforkjempere en mulighet til å leve fritt – mennesker som i sine hjemland risikerer fengsling, tortur eller død på grunn av sine ytringer.
Gjennom ICORN-nettverket inviterer kommunene truede ytrere og deres familier til å bo og arbeide trygt, og ordningen følges opp av Norsk PEN i nært samarbeid med kommunene.
Det er ikke snakk om mange mennesker – men det er snakk om å redde liv, og om å gi mening til Norges rolle som forsvarer av menneskerettigheter i praksis.
Siden Stavanger ble den første fribyen i 1996, har over 120 forfulgte forfattere, journalister og kunstnere fra 25 land fått trygghet i Norge.
Byene som står bak denne innsatsen har investert politisk kapital og satt av ressurser for at modige ytrere skal kunne fortsette sitt arbeid for demokrati og menneskerettigheter. De viser en imponerende vilje til å bidra – både for å styrke ytringsfriheten og for å fremme integrering og lokalt fellesskap.
Vi forstår at Norge tar imot mange ukrainske flyktninger – noe vi selvsagt er takknemlige for, og som vi skal være stolte av. Men med dette budsjettforslaget, og en kvote på bare 100 overføringsflyktninger, betyr det i praksis at det kun vil være plass til én fribyforfatter neste år – én person, til én av de 26 fribyene.
Da tar vi effektivt livet av en 30 år gammel ordning – Norges mest vellykkede tiltak for forsvar av ytringsfriheten.
Allerede i år, med en kvote på 500, ble den åpne delen på 50 plasser fylt opp i mai. Flere kommuner som ønsket å ta imot nye forfulgte ytrere, måtte trekke tilbake invitasjonene sine. Med en kvote på 100 vil ordningen stoppe helt opp.
Dette er ikke bare et praktisk problem, men et tillitsbrudd overfor kommunene som – ofte tverrpolitisk – har tatt ansvar for å forsvare ytringsfriheten i praksis. Dersom staten trekker tilbake selve forutsetningen for dette arbeidet, undergraves både engasjementet og Norges troverdighet som menneskerettighetsnasjon.
Fribyordningen bygger på et enkelt, men grunnleggende prinsipp: Noen må beskytte dem som bruker ordet som våpen mot undertrykkelse. Vi ber derfor Stortinget om å vedta en kvote på minst 1500 overføringsflyktninger, med en åpen kvote på minimum 150 plasser. Det som er et alvorlig faktum er at hvis ikke delkvoten til fribyarbeidet er på minimum 50 plasser årlig, så vil denne ordningen dø.
Fribyordningen har i rundt 30 år vært en av Norges mest vellykkede ordninger for å forene lokal integrering, internasjonal solidaritet og forsvar av ytringsfriheten. Skal vi virkelig akseptere at regjeringen ødelegger et av Norges mest vellykkede og internasjonalt anerkjente tiltak for ytringsfrihet – fribyordningen – nå?
Fribyordningen er et løfte om at ytringsfriheten skal forsvares i praksis – ikke bare i festtaler. Det løftet må holdes.
Takk.
Foto: Marie Von Krogh
Foto: PEN Ukraina/Artem Galkin