“Der var sant, og der var usant”.
Vårt felles samfunnsgrunnlag utfordres av konspirasjonsteorier, «alternative fakta», sensur, forfølgelse og forbud.
Norsk PENs innlegg til åpningen av Forbudte Bøker-uka 2025, ved Ann-Magrit Austenå. Hum-Sam-biblioteket Universitetet i Oslo, 6. oktober.
På vegne av ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN vil jeg takke Universitetsbiblioteket og Norsk Bibliotekforening for at vi i år igjen sammen kan markere Forbudte bøker- uka.
En markering som de senere årene dessverre bare har blitt viktigere.
For det blir flere av dem; de forbudte bøkene. Flere lands myndigheter eller innflytelsesrike pressgrupper innskrenker ytrings- og informasjonsfriheten gjennom å forby eller sensurere bøker.
– Det er som George Orwells beskrivelse i romanen 1984 kaster lange skygger inn i vår virkelighet: «Der var sant og der var usant. Og dersom du holdt fast ved sannhet, selv mot hele verden, var du ikke gal.»
Utviklingen truer grunnlaget for en felles samtale med utgangspunkt i hva som er sant og hva som er fakta. Det er som George Orwells beskrivelse i romanen 1984 kaster lange skygger inn i vår virkelighet:
«Der var sant og der var usant. Og dersom du holdt fast ved sannhet, selv mot hele verden, var du ikke gal.»
I dag utfordres dette felles samfunnsgrunnlaget av konspirasjonsteorier, «alternative fakta», sensur, forfølgelse og forbud.
I mange land skjer dette samtidig som offentlig finansiering er under press, mediene sliter med å finansiere dyptpløyende, avslørende journalistikk og tilliten til demokratiske institusjoner forvitrer eller direkte undergraves. Dermed trues selve rettsstatens grunnlag og det åpne samfunnet som arena for gjensidig respekt, tillit og debatt.
– Bibliotekene eksisterer for å sikre oss et felles grunnlag av sannhet og fakta.
Bibliotek, enten de er skolebibliotek, folkebibliotek eller universitetsbibliotek er sentrale samfunnsinstitusjoner i understøtting av demokrati, rettsstat og et åpent samfunn, nettopp fordi bibliotekene eksisterer for å sikre oss et felles grunnlag av sannhet og fakta.
Årlig dokumenterer PEN International arrestasjoner, forfølgelse og drap på forfattere over hele verden.
For å gi forfulgte forfattere en mulighet til å arbeide i trygge omgivelser, og for derigjennom å kunne fortsette å publisere sine tekster, ble det i 1994 opprettet et internasjonalt nettverk av fristeder eller fribyer for forfattere. Initiativtaker var forfatteren Salman Rushdie, som selv har fått store deler av sitt liv begrenset av trusler mot eget liv – og for tre år siden ble brutalt angrepet med kniv og alvorlig skadet.
– For å gi forfulgte forfattere en mulighet til å kunne fortsette å publisere tekster, ble det i 1994 opprettet et internasjonalt nettverk av fristeder eller fribyer for forfattere.
En fribyforfatter er en forfatter, journalist eller kunstner som har måttet flykte fra sitt hjemland på grunn av trusler for sine ytringer. Fribyforfatterne er blitt invitert til en av byene i fribynettverket, slik at de får beskyttelse og kan gjenoppta arbeidet sitt.
I dag finnes det rundt 90 fribyer internasjonalt, og 26 av dem er i Norge. Siden opprettelsen av fribyordningen i Norge har Norsk PEN hatt et særlig ansvar for å bidra til at fribyforfatterne og -kunstnerne i Norge får mulighet til å bli formidlet og hørt. Norsk PEN skal være en ressurs i arbeidet som gjøres for fribyforfatterne og fribykunstnerne lokalt i de norske fribyene. Norsk PEN samarbeider tett med det internasjonale fribynettverket ICORN (International Cities of Refuge Network), som ble etablert i 2006 og har administrasjon i Stavanger.
I 2008 kommenterte daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre verdien av fribyordningen for de norske vertskapsmiljøene slik:
“Den enkelte fribyen får – gjennom fribyforfatterne – uvurderlig kulturelle og litterære impulser fra ulike deler av verden. Vi, som norsk vertskap, er takknemlige for å kunne utvide vår horisont. Vi blir minnet om verdien av å holde drømmer og ideer i live. Fribyforfatterne er levende vitner på at det finnes alternativ til sensur, selvsensur, undertrykkelse og forfølgelse.”
Jeg vil derfor avslutte min hilsen under åpningen av årets Forbudte bøker-uke til å komme med en oppfordring til kulturminister Lubna Jaffrey og hennes regjeringssjef Jonas Gahr Støre:
Støres oppsummering av verdien av fribyordningen er fortsatt gyldig – og ikke mindre viktig i dag. Derfor må regjeringen åpne opp igjen tidligere års innstramminger i flyktningekvoten til Norge, slik at de mange vertskapsbyer og kommuner i Norge som nå står klare til å ta imot nye forfulgte forfattere får mulighet til det.
– Norge må fortsette å understøtte ytringsfrihet, holde drømmer og ideer i live og vise verden alternativer til sensur, forbud og forfølgelse.
Slik kan Norge fortsette å understøtte ytringsfrihet, holde drømmer og ideer i live og vise verden alternativer til sensur, forbud og forfølgelse.
