Demonstranter på Tahrirplassen i Kairo 8. februar 2011.
Egyptiske fribyforfatteres beskjed til al-Sisi: «Forsvinn!»
Egypts president Abdel Fattah El-Sisi er denne uken på statsbesøk i Norge. Norsk PEN har snakket med noen av dem som har måttet flykte fra forfølgelse i Egypt fordi de har brukt sin ytringsfrihet.
Fribyforfatterne, som alle bor i Norge, reagerer på norske myndigheters valg om å invitere Abdel Fattah al-Sisi på statsbesøk, som den første egyptiske presidenten på offisielt besøk i Norge. De har svært lite til overs for al-Sisi, som de mener har vært en katastrofe for menneskerettigheter og ytringsfrihet i landet.
– Hvis jeg noen gang skulle være så uheldig å stå ansikt til ansikt med ham, ville de eneste ordene jeg kunne presse meg selv til å si, være de som ble ropt av demonstrantene på Tahrirplassen mot Mubarak i januar 2011: Erhal – Forsvinn!
Slik svarte Kareem Amer, én av de egyptiske fribyforfatterne i Norge, da vi spurte om hans beskjed til hjemlandets president.
En mann uten respekt for grunnloven i eget land
Av frykt for represalier mot seg selv og sin familie ønsker flere av de vi spurte å være anonyme. En av dem sier:
– Dette er en mann som ikke engang har respekt for grunnloven i sitt eget land, som han brøt ved å endre valglover for å utvide sin periode fra fire til seks år og tillate seg selv å stille til gjenvalg for en tredje periode. Det var derfor ikke overraskende at hans regime nektet å løslate Alaa Abdel-Fattah etter at han hadde sonet hele straffen sin – fordi Sisi fundamentalt ignorerer lover og lovgivning.
– For Sisi er dette personlig. Personer som Alaa Abdel-Fattah, Ashraf Omar og Galal El-Behairy forblir fengslet, ikke av legitime grunner, men fordi de våget å utøve sin rett til å kritisere ham og hans regime.
Til fredsbyen Oslo?
Massaad Abu Fajr, fribyforfatter i Norge siden 2015, påpeker paradokset å invitere Egypts president til selveste Nobel-uken.
– Hodet mitt koker av sinne når jeg hører at Norges hovedstad Oslo tar imot den egyptiske diktatoren – byen som hvert år deler ut Nobels fredspris.
Som beduin fra Sinai, et folk som i lang tid har vært utsatt for undertrykkelse av egyptiske myndigheter, opplever han invitasjonen som en personlig hån. Han skriver:
– Abdel Fattah el-Sisis hær brente ned huset mitt. Og bombet buskene mine med klasebomber. Og drepte dyrene mine.
– Ingen i verden er uvitende om Hitlers kriger. Nesten alle ser Netanyahu sin krig mot Gaza på TV, hvis kanoner ennå ikke har stilnet. Men dessverre har få sett eller kjent til Abdel Fattah el-Sisis krig mot stammene på Sinaihalvøya, og om krigsforbrytelsene og etnisk rensing han fortsetter å begå der.
Klar beskjed til Norge
De egyptiske fribyforfatterne har et tydelig budskap til norske myndigheter som har invitert presidenten. En av dem har liten tro på dialog med presidenten.
– Jeg kan bare håpe at den norske regjeringen utøver meningsfylt press på ham for å løslate alle samvittighetsfanger, selv om jeg har liten tro på at han vil lytte eller handle.
– Personlig synes jeg det både er nytteløst og skammelig å engasjere seg i noen dialog med noen som ham, ettersom det føles som et svik mot de unge menneskene som har mistet de beste årene av livet sitt bak hans fengselsmurer.
Samtlige av de spurte har konkrete krav til den norske regjering om å ta opp menneskerettighetssituasjonen med al-Sisi.
– Slipp ut alle samvittighetsfanger i egyptiske fengsler. De fleste av dem er utsatt for lange perioder med varetektsfengsling, etterfulgt av urettferdige rettssaker. Mange fanger sitter fortsatt i fengsel etter endt soning. Slipp fri ofre for tvungen forsvinning, og stans fysiske og psykiske krenkelser i egyptiske fengsler som er i konflikt med FNs charter om menneskerettigheter.
– Slutt å forfølge enhver egyptisk statsborger som kritiserer regjeringen og statsoverhodet.
Én fribyforfatter som har flyktet fra Egypt, håper norske myndigheter i sine samtaler med al-Sisi tar opp kvinners rettigheter og diskriminerende lovgivning mot kvinner i landet.
– Jeg vil få frem det kvinner og kvinnelige aktivister står overfor i Egypt. Når politiet arrester kvinner på grunn av politisk aktivisme, blir de behandlet på en umenneskelig måte. De kan bli voldtatt, eller seksuelt trakassert. Det er skummelt å tenke på alt det kvinnene opplever i fengsel. Landets kvinnediskriminerende lover utgjør i seg selv store brudd på menneskerettighetene.
Drømmen om et fritt Egypt
Mange av dem som har fått en trygg havn i Norge ser tilbake på demonstrasjonene under den arabiske våren og kampen for et fritt samfunn.
Her er det sterke budskapet til al-Sisi fra en av dem:
”Herr president Abdel Fattah El-Sisi, i 2011 drømte vi om Egypt som en sivil stat og et fritt samfunn. Et samfunn som aksepterer pluralisme, oppmuntrer til forskjellighet og til og med ser det som en menneskelig ressurs, som hvis regjeringer bruker godt, vil vi lykkes med å bygge en omfattende renessanse.
Vi trodde på drømmen og gikk ut i gatene uten frykt. Noen av oss ble drept, noen av oss ble fengslet, og noen av oss ble torturert og forsvant. Vi fortvilte ikke og vi trakk oss ikke tilbake.
Vår revolusjon gikk tapt på grunn av politisk bedrag. Fiendene til revolusjonen vår er kjent: Militærrådet og mediefolkene det ansatte, deretter Det Muslimske Brorskap. De styrte Egypt i ett år, hvor de begikk forbrytelsene de begikk.
Da media sa at du ville redde Egypt fra brorskapet og respektere statens sivilisasjon, trodde vi på deg og støttet deg med all vår innsats. Men du returnerte Egypt til noe verre enn styre av den avsatte president Mohamed Hosni Mubarak. Din undertrykkende politikk fikk også vanlige borgere til å angre på sin revolusjon.
Saken endte med en retur til militærstyre, som befestet seg med mer undertrykkende lover og et sikkerhetsgrep som terroriserte alle.
Ikke glem at folks revolusjoner kan svekkes fra tid til annen, men de dør heller ikke, folkets revolusjon kommer.”
Fribyforfatternes beskjed i sin helhet
Massaad Abu Fajr, fribyforfatter i Norge siden 2015
Massaad Abu Fajr er en fremtredende menneskerettighetsaktivist og forfatter fra de beduinske stammene på Sinai. På grunn av sitt virke ble han arrestert av den egyptiske staten i 2007. Han ble løslatt etter 30 måneder, etter press fra lokale og globale menneskerettighetsorganisasjoner og beduinske stammer på Sinai som krevde hans løslatelse.
Abu Fajr deltok i oppstarten av den arabiske våren og representerte senere de beduinske stammene fra Sinai i utformingen av den egyptiske grunnloven. Han er en forkjemper for rettigheter for kvinner, barn og minoriteter, har en bachelorgrad fra Kairo-universitetet, har skrevet hundrevis av artikler, og har holdt foredrag ved menneskerettighetssentre og universiteter. Romanen hans, Talaat Al Badaan, ble publisert i 2010.
Han skriver:
«Abdel Fattah el-Sisis hær brente ned huset mitt. Og bombet buskene mine med klasebomber. Og drepte dyrene mine.
Jeg kjenner hodet mitt koke av sinne når jeg hører at den norske hovedstaden Oslo tar imot den egyptiske diktatoren Abdel Sisi, som kom fra rekkene i den egyptiske hæren, med presidentvelkomst. Det er Oslo, byen som hvert år deler ut Nobels fredspris.
Tre presidenter i verdenshistorien har beskrevet krigene sine mot mennesker som “brutale kriger”: den første er den tyske Adolf Hitler, den andre er Abdel Fattah el-Sisi, og den tredje er Benjamin Netanyahu.
Ingen i verden er uvitende om Hitlers kriger. Nesten alle ser Netanyahu sin krig mot Gaza på TV, hvis kanoner ennå ikke har stilnet. Men dessverre har få sett eller kjent til Abdel Fattah el-Sisis krig mot stammene på Sinaihalvøya, og om krigsforbrytelsene og etnisk rensing han fortsetter å begå der.
Abdel Fattah el-Sisi beskrev ikke bare krigene sine mot Sinai som en “brutal krig”, men han la også til beskrivelsen “omfattende kampanjer”. Alle disse beskrivelsene og navnene bærer betydninger som er fiendtlige mot menneskeheten.
Abdel Fattah el-Sisi sendte mer enn 40 000 soldater bevæpnet med stridsvogner, kanoner og fly for å kjempe mot mindre enn en halv million mennesker, alle fredelige sivile “som drømmer om å gifte bort sønnene sine til døtrene sine, melke geitene sine, og henge løk, okra og hvitløk fra takene sine til vinteren”1. Kolonner med stridsvogner bombet hjemmene deres fra en bevegelig posisjon på Eid-dagen. Kanoner bombet hjemmene deres hver natt, og fly svevde over dem og bombet dem morgen og kveld.
Resultatet:
- Ti tusenvis av mennesker ble drept. Noen av dem ble begravet i massegraver, og kroppene til andre ble etterlatt til å bli spist av herreløse hunder.
- Ti tusenvis ble fengslet, noen døde under tortur, noen ble glemt, og noen av dem har fortsatt familier som kjemper for å besøke dem hver måned i deres fjerne fengsel.
- Mer enn 300 000 mennesker ble tvangsflyttet med makt, mer enn halvparten av stammene på Sinai. Det er en forbrytelse mot menneskeheten. Dets ofre lever i dag på egenhånd, uten inntekt, uten bolig, de fleste bor i pappkasser.
- Hele byen Rafah, en av de største byene på Sinai, ble ødelagt.
- Mer enn 50 landsbyer ble ødelagt, nesten mer enn halvparten av landsbyene på Sinai.
- 90 % av grøntområdene i øst-Sinai ble utryddet, nesten lik mer enn halvparten av det dyrkede arealet i hele Sinai.
I stedet for å sende Abdel Fattah el-Sisi og hans hær til Den internasjonale domstolen i Haag, blir han mottatt i Oslo som president.
Jeg oppfordrer den norske regjeringen og sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge til å samarbeide med meg for å bringe dette vesenet til internasjonal rettferdighet.
Kareem Amer, egyptisk fribyforfatter i Norge siden 2012:
Kareem Amer fra Egypt er kjent som blogger og menneskerettighetsforkjemper. På grunn av sine ytringer satt han fire år i egyptisk fengsel. Han kom til fribyen Bergen i 2012. Amer er mest kjent som blogger og aktivist. I 2004 begynte han å publisere tekster om urettferdighet og undertrykkelse i Egypt på sin blogg. Innleggene ble svært populære. I 2005 ble han arrestert første gang i et par uker etter å ha forsvart kopterne da de egyptiske kristne ble angrepet av demonstranter i hjembyen Alexandria.
Regjeringen i Egypt regnet Amers tekster for å være anti-religiøse og fornærmende mot den egyptiske presidenten Hosni Mubarak. I 2006 ble Amer utvist fra al-Azhar-universitetet anklaget for blasfemi, og han ble arrestert og anklaget for ateisme, for å håne presidenten, for forsøk på å velte regimet og for å skade Egypts omdømme. For disse anklagene satt Kareem Amer fire år i fengsel.
Kareem Amer skriver:
Hvis det er én ting i livet jeg er dypt takknemlig for, så er det at jeg forlot Egypt før Abdel Fattah El-Sisi kom til makten. Det er nesten uutholdelig å forestille seg hvordan livet mitt ville vært under hans styre, ettersom nyheter fortsetter å komme om utallige arrestasjoner, brutal tortur og til og med drap av de som våger å ytre seg mot hans regime og dets destruktive politikk.
Selv om jeg måtte gjennomgå fire år med fengsling under Mubarak, anser jeg meg selv som utrolig heldig som slapp unna dette etter Sisis innsettelse i 2014. Hans regime har gjort Egypts fengsler til virtuelle slakterier, der innsatte lider under ufattelig lidelse og umenneskelig behandling.
Derfor ble jeg sjokkert da jeg fikk vite om hans kommende statsbesøk til Norge. Kanskje det er min anarkistiske sjel, men jeg mener bestemt at det å engasjere seg i dialog med illegitime diktatorer som har blod på hendene, både er uetisk og nytteløst. Med noen som Sisi – som ser ut til kun å høre på seg selv og stemmene i hodet sitt – er dialog ikke bare bortkastet tid, men et svik mot selve prinsippene for menneskerettigheter, åpenhet og rettsstaten.
Dette er en mann som ikke engang har respekt for grunnloven i sitt eget land, som han brøt ved å endre valglover for å utvide sin periode fra fire til seks år og tillate seg selv å stille til gjenvalg for en tredje periode. Det var derfor ikke overraskende at hans regime nektet å løslate Alaa Abdel-Fattah etter at han hadde sonet hele straffen sin – fordi Sisi fundamentalt ignorerer lover og lovgivning. Han opptrer ikke som en statsmann, men mer som et sta, sint barn.
For Sisi er dette personlig. Personer som Alaa Abdel-Fattah, Ashraf Omar og Galal El-Behairy forblir fengslet ikke av legitime grunner, men fordi de våget å utøve sin rett til å kritisere ham og hans regime.
Jeg kan bare håpe at den norske regjeringen utøver meningsfylt press på ham for å løslate alle samvittighetsfanger, selv om jeg har liten tro på at han vil lytte eller handle. Personlig synes jeg det både er nytteløst og skammelig å engasjere seg i noen dialog med noen som ham, ettersom det føles som et svik mot de unge menneskene som har mistet de beste årene av livet sitt bak hans fengselsmurer.
Hvis jeg noen gang skulle være så uheldig å stå ansikt til ansikt med ham, ville de eneste ordene jeg kunne presse meg selv til å si, være de som ble ropt av demonstrantene på Tahrirplassen mot Mubarak i januar 2011: Erhal – Forsvinn!
Anonyme stemmer
Følgende tekst er satt sammen av ulike fribyforfatteres beskjeder til president Al-Sisi. De ønsker å være anonyme på grunn av frykt for represalier fra regimet mot seg eller sin familie.
De forteller:
– Jeg håper at den norske regjeringen vil bruke alle diplomatiske midler for å nå følgende mål:
- Slipp ut alle samvittighetsfanger i egyptiske fengsler, i hundrevis. De fleste av dem er utsatt for lange perioder med varetektsfengsling, etterfulgt av urettferdige rettssaker. Mange fanger sitter fortsatt i fengsel etter soning.
- Oppdag tilfeller av tvungen forsvinning, og slipp alle ofre fri.
- Stans fysiske og psykiske krenkelser i egyptiske fengsler som er i konflikt med FNs charter om menneskerettigheter.
- Slutt å straffeforfølge og forfølge samvittighetsfanger også etter de er løslatt, de fleste av dem forblir under sikkerhetskontroll, fengsling og daglig overvåking, og er fratatt sine borgerrettigheter, slik som retten til å arbeide og reise.
- Slutt å forfølge enhver egyptisk statsborger som kritiserer regjeringen og statsoverhodet.
– Herr president Abdel Fattah El-Sisi, i 2011 drømte vi om Egypt som en sivil stat og et fritt samfunn som aksepterer pluralisme, oppmuntrer til forskjellighet og til og med ser det som en menneskelig ressurs, som hvis regjeringer bruker godt, vil vi lykkes med å bygge en omfattende renessanse.
Vi trodde på drømmen og gikk ut i gatene uten frykt. Noen av oss ble drept, noen av oss ble fengslet, og noen av oss ble torturert og forsvant. Vi fortvilte ikke og vi trakk oss ikke tilbake. Vår revolusjon gikk tapt på grunn av politisk bedrag. Fiendene til revolusjonen vår er kjent: Militærrådet og mediefolkene det ansatte, deretter Det Muslimske Brorskap. De styrte Egypt i ett år, hvor de begikk forbrytelsene de begikk.
Da media sa at du ville redde Egypt fra brorskapet og respektere statens sivilisasjon, trodde vi på deg og støttet deg med all vår innsats. Men du returnerte Egypt til noe verre enn styre av den avsatte president Mohamed Hosni Mubarak. Din undertrykkende politikk fikk også vanlige borgere til å angre på sin revolusjon.
Saken endte med en retur til militærstyre, som befestet seg med mer undertrykkende lover og et sikkerhetsgrep som terroriserte alle, glemmer at folks revolusjoner kan svekkes fra tid til annen, men de dør heller ikke, folkets revolusjon kommer.
– Jeg vil få frem det kvinner og kvinnelige aktivister står overfor i Egypt. Når politiet arrester kvinner på grunn av politiske saker, blir de behandlet på en umenneskelig måte. De kan bli voldtatt, eller seksuelt trakassert. Det er skummelt å tenke på alt det kvinnene opplever i fengsel. Dette synes jeg at det er viktig å nevne også.
Kvinner i Egypt er fremdeles beregnet som en eiendom til en mann, og den egyptiske loven forsterker denne makten menn har over kvinner. Selv om loven sier at staten må passe på at menn og kvinner får samme rettigheter, er det fremdeles mange lover og regler som er urettferdige overfor kvinner.
Jeg vil nevne også at det ikke finnes klare straffer for dem som utøver fysisk vold mot kvinner, og at det vanligvis blir beregnet som en måte å gjøre døtre eller kona mer lydige.
Jeg siterer her noen av de lovene som må endres:
– Hvis en kvinne vil reise utlandet, har en mann i familien rett til å avlyse reisen.
– Hvis en kvinne gifter seg med en mann, kan en mann fra hennes familie avlyse ekteskapet i løpet av et år gjennom å si at ektemannen ikke er passende
– Hvis en kvinne har lyst til å skille seg, må hun gi opp alle økonomiske rettigheter.
– En skilt kvinne kan ikke reise med barna sine uten en skriftlig signert tillatelse fra faren til barna. På den andre siden har mannen rett til å reise med barna sine uten å si ifra til barnas mor.
– Hvis en skilt kvinne gifter seg med en annen mann før barna fyller 15 år, har faren til barna rett til å ta dem barna fra henne.
– Dommere har rett til å gi menn som har drept kvinner på grunn av ære, lavere straff
