En avgjørende høst for Julian Asssange
Rune Ottosen, leder av Norsk PENs Assangeutvalg
Vi står ved en skillevei i den pågående saken om Julian Assanges framtid. Han har sittet over fire år i Belmarsh høyrisikofengsel i påvente av en endelig avgjørelse om han skal utleveres til USA, der han er tiltalt etter Espionage Act. Han risikerer som kjent 175 års fengsel for å ha publisert dokumentasjon om USAs krigsforytelser i Irak og Afghanistan gjennom WikiLeaks i 2010. I juni 2022 besluttet den britiske innenriksministeren Priti Patel at han kan utleveres til USA, og juni i år ble anken på beslutningen om utlevering avvist.. Det er nå bare en ankemulighet igjen i det britiske rettsvesenet. Om kort tid vil det bli avholdt en høring om denne anken og deretter vil to dommere ta stilling til om en anke vil bli tillatt.
Det er dessverre liten grunn til å tro at utfallet vil bli annerledes denne gang. Det britiske rettsvesenet har så langt støttet seg på USAs versjon av saken. Den siste avgjørelsen i juni i år nektet ikke bare anke, den la klare begrensinger på behandlingen av saken. Det skal ikke kunne legges fram nye bevis og det er lagt begrensning på behandlingen av den siste ankemuligheten. Begrunnelsen for anken kan ikke overstige 20 sider og det er begrensing på taletiden til Assanges advokater på 30 minutter. Det innebærer at alle de uhyrlige krenkinger av Assanges rettssikkerhet i praksis ikke vil bli behandlet. Det gjelder blant annet den systematiske overvåkingen han ble utsatt for da ha satt i asyl i den ecuadorianske ambassaden, som krenket hans rett til fortrolig kommunikasjon med sine advokater. CIA s planer om å kidnappe og drepe ham, mens han satt i ambassaden fra 2012 til arrestertasjonen i 2019, vil heller ikke kunne brukes som nye bevis i saken.
Det har vært et visst håp om at Australias statsminister Anthony Albanese appell til USA om at tiltalen mot Assange må frafalles vil bli lyttet til. Men USAs utenriksminister Antony Blinken i avviste tanken om å droppe tiltalen mot Assange under en pressekonferanse tidligere i sommer, hvor han gjentok de vanlige formuleringer som omtaler Assange som en kriminell, og det virker nå lite sannsynlig at den australske statsborgeren Assange blir utlevert til Australia. Den amerikanske ambassadøren til Australia, Caroline Kennedy, svarte nylig på et spørsmål fra en journalist, der hun kom med en litt kryptisk uttalelse at det kan finnes en løsning, men at saken ligger hos Det amerikanske justisdepartementet. Løsningen som er omtalt i det amerikanske nettstedet The Hill og Klassekampen 16. august, viser til muligheten for en såkalt «plead deal» som en mulighet for at Assange kan slippe fengselsstraff. Det juridisk begrepet har referanse til en kjent amerikansk sak, den såkalte «West Memphis Three», der uskyldig kom ut av fengsel etter de tok en såkalt «Alford plea», men ikke innrømmet skyld. Om dette er en løsning som kan være realistisk kan kanskje bli mer belyst når statsminister Albanese besøker USA i oktober. Det er også et åpent spørsmål hvordan advokatene til Assange stiller seg til en slik løsning. Klassekampen skriver at Stella Assange har retweetet en kommentar under en satirsk tegning av avistegneren Steve Bell, som spiller på den kjente Wikileaks-videoen der uskyldige barn og sivile blir drept i Bagdad av et amerikanske helikopter. I den satiriske varianten er Stella Assange og hennes barn lagt inn i kikkertsikte, ledsaget av teksten «skyldig i hva?».
Hvis en anke blir avvist av britisk domstol gjenstår en mulighet for at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen kan stanse utleveringen. Men om det vil skje, og om britiske myndigheter vil bøye seg for en slik avgjørelse, gjenstår å se. Det er en pågående prosess i Storbritannia der britiske myndigheter ønsker å løsrive seg fra de juridiske forpliktelsene som ligger i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Alle de viktigste ytringsfrihets- og menneskerettighetsorganisasjoner, inkludert Norsk PEN, har i klare ordelag gitt uttrykk for at denne saken er avgjørende for pressefrihetens framtid. Hvis en journalist skal kunne arresteres i Storbritannia og utleveres til det som i praksis vil bli livstid i fengsel for å ha publisert godt dokumenterte fakta om USAs krigsforbrytelser, er dette et så alvorlig anslag mot ytringsfriheten at vi ikke kan leve med det. Derfor må støttearbeidet for Julian Assange intensiveres i tiden som kommer.
