30.03.25 – KIYYA BALOCH

Fribyjournalist Hayat Al Sharif: Foto som våpen mot uvitenhet

Hayat dokumenterte Jemens glemte krise og viste verden hva krig gjør mot kvinner. Så ble journalistikken hennes så farlig for makthaverne at hun måtte flykte.

Denne uken er det ti år siden konflikten i Jemen brøt ut, en konflikt som har utviklet seg til å bli en av verdens største humanitære kriser.

For journalister har Jemen blitt et av de farligste landene i verden. Ifølge International Federation of Journalists (IFJ) har minst 45 journalister blitt drept her siden 2014. Mange andre har blitt tvunget til å flykte på grunn av livstruende farer.

En av disse er Hayat Al Sharif (36), fotojournalisten som ankom fribyen Stavanger i januar 2023. Hun har over ti års erfaring som journalist, og har risikert livet for å dokumentere lidelsene til jemenittiske kvinner og barn.

Hayat dokumenterte krigens konsekvenser for kvinner og barn. Foto: Hayat Al Sharif

Ingen brydde seg om Jemen

Hayat studerte engelsk litteratur før hun begynte sin karriere som fotograf, og til å begynne med tok hun bilder av Jemens rike kunstneriske og kulturelle arv.

Men da krigen brøt ut, begynte hun å dokumentere den humanitære katastrofen som utspilte seg i landet.

– Verden var stille mens jemenittene led

– Ingen brydde seg om Jemen. Verden var stille mens jemenittene led, sier Hayat.

I denne blodige konflikten var det kvinnene som led mest, forteller hun.

Foto: Hayat Al Sharif.

Forbudt å fotografere kvinner

– De mistet sine grunnleggende rettigheter. De mistet identiteten sin. De mistet friheten sin. Hvis en kvinne sliter fra morgen til kveld bare for å brødfø barna sine, da overlever hun bare, hun lever ikke.

Hayat ble vitne til rystende scener: barn som ble rekruttert som soldater for å forsørge familiene sine, kvinner som ble tvunget til å brenne plast, bøker og klær bare for å lage mat. Hun ønsket å fange denne krigsvirkeligheten på kamera, til tross for den enorme risikoen.

– Det var forbudt å fotografere kvinner. Partene i konflikten ville ikke at verden skulle se hva som skjedde i Jemen, sier hun.

– Det var forbudt å fotografere kvinner. Partene i konflikten ville ikke at verden skulle se hva som skjedde i Jemen

Hayats kjønn som kvinne gjorde henne mer sårbar i et dypt konservativt stammesamfunn som Jemen.

– Gjennom å snakke om kvinners identitet, ønsket jeg at jemenittiske kvinner skulle få bestemme over sin egen kropp og fremtid. De må bli hørt og få oppfylt sine menneskerettigheter.

Som kvinnelig fotograf ble hun utsatt for stadig flere trusler og angrep, både på nett og offline.

Farlig rapportering

Arbeidet hennes gjorde henne til et yndet mål.

Hayat ble truet av houthi-opprørere som beskyldte henne for å avsløre deres kontroll over den humanitære bistanden.

– Jeg dokumenterte hvordan Verdens matvareprograms forsyninger ble manipulert, og dro hjem til folk for å dokumentere effekten og de sultende familienes desperasjon, sier hun.

Krigen i Jemen har pågått i over ti år. De humanitære konsekvensene for sivilbefolkningen er enorme. Foto: Hayat Al Sharif.

Truslene eskalerte snart til vold. En dag ble hun overfalt mens hun fotograferte kvinner som lagde mat over brennende søppel. En annen gang ble bilen hennes beskutt da hun kjørte gjennom en ikke navngitt jemenittisk by.

Til tross for farene fortsatte hun å dokumentere krigen, og belyste det hun kalte «brødkrigen» – en kamp for mat midt i en kollapsende økonomi.

Gasskrisens humanitære konsekvenser

Midt i Jemens langvarige krig har en drivstoffkrise tvunget familier til å ty til desperate tiltak for å overleve. I mange husholdninger har særlig kvinner begynt å brenne ved, plast, og til og med søppel for å lage mat.

Denne praksisen har imidlertid alvorlige helsemessige konsekvenser. Giftig røyk fra brennende avfall fører til luftveissykdommer, og rammer kvinner og barn.

Hayat Al Sharif dokumenterte praksisen og tok bilder av kvinner som satt sammenkrøpet rundt provisoriske bål og ble kvalt av tykk røyk.

– Jeg så kvinner brenne plast, bøker og til og med klær bare for å lage mat til barna sine. Jeg viste verden hvordan kvinner lider, og det ville ikke makthaverne ha noe av.

Livsfarlig matlaging i Jemen. I krigens skygge tvinges mange kvinner til å brenne plast og søppel for å lage mat. Foto: Hayat Al Sharif

– Jeg så kvinner brenne plast, bøker og til og med klær bare for å lage mat til barna sine. Luften var tykk av giftig røyk, og mange av dem ble senere syke og slet med å puste, forteller hun. Det fotojournalistiske arbeidet hennes avslørte de humanitære konsekvensene av gasskrisen, og viste hvordan kvinner, som allerede var fratatt rettighetene sine på grunn av krigen, nå kjempet mot en stille helsesituasjon forårsaket av å forsøke å brødfø familien.

– Dette var grunnen til at jeg ble et mål. Jeg viste verden hvordan kvinner lider, og det ville ikke makthaverne ha noe av, sier hun.

Fra konflikt til en ny begynnelse

I Norge har Hayat funnet trygghet. Nå er hun en del av det såkalte Stavanger 2025-prosjektet, hvor hun dokumenterer livene til 20 mennesker fra ulike land som har vært med på å bygge byen.

– Jeg blir så inspirert av reisene deres. Det har vært en øyeåpner å se hvordan et mangfoldig samfunn har bygget denne byen. Det minner meg om skjønnheten i menneskeheten, sier hun.

Hayat Al-Sharif dokumenterte krigens konsekvenser for kvinner og barn i Jemen. Hun har funnet en trygg havn i Norge, men savner hjemlandet. Foto: Hayat Al Sharif.

For å handle, må man se

Mens krigene i Ukraina og Palestina dominerer overskriftene, kommer Jemens lidelser i stor grad i skyggen. Et skjørt helsesystem, utbredt underernæring og økonomisk kollaps fortsetter å ødelegge for millioner av mennesker. Selv om Hayat har funnet sikkerhet, er båndene til hjemlandet Jemen fortsatt sterke.

– Det er smertefullt å være borte fra familien min. Men jeg har et viktig mål: Å få beslutningstakernes oppmerksomhet og finne en løsning på krisen i Jemen:

– Jeg ønsker å fortelle historiene til jemenittiske kvinner og barn, slik at folk ser og handler.

For Hayat er fotografering mer enn en kunstform; det er et våpen mot uvitenhet. Hun ønsker å fortelle historiene til jemenittiske kvinner og barn, slik at folk ser – og handler.