Fribykunstnere frykter konsekvensene av sprengt flyktningkvote
De som selv har fått ly i norske fribyer mener Regjeringens kutt i flyktningkvoten vil ramme Norges omdømme, og frykter ikke minst konsekvensene for det stadig økende antall frie ytrere som trenger beskyttelse.
ICORN (International Cities of Refuge Network) har bekreftet at tre kunstnere som skulle gis beskyttelse i norske fribyer, én fra Afghanistan, én fra Iran og én fra et ikke-oppgitt land, nå har fått beskjed om at de ikke kan reise til Norge.
Beskjeden kommer etter en dramatisk reduksjon i Norges flyktningkvote, fra 1000 til 500, deretter til bare 200 – og kunngjøringen fra myndighetene om at kvoten for 2025 er full. I år var det tilfelle allerede i juni.
De tre må forbli i skjul, til tross for tidligere forsikringer om at de ville få ly og frihet i Norge.
Alle forberedelser er gjort: Boliger, skole- og barnehageplasser, lokal støtte, alt er på plass. Men ICORN måtte si nei til dem i siste øyeblikk.
De dramatiske effektene av den lave flyktningkvoten utløser nå bred kritikk fra tidligere og nåværende fribykunstnere i Norge.
Moralsk og politisk tilbakeslag
Benyamin Farnam er fotograf, dokumentarfilmskaper og forfatter fra Iran, og kom selv til fribyen Oslo for noen år tilbake.
Han karakteriserer situasjonen slik:
«Dette er ikke bare en administrativ beslutning, men et åpenbart moralsk og politisk tilbakeslag. I en tid hvor ytringsfriheten og menneskerettighetene er under sterkt press i mange deler av verden, hva kan vi forvente av andre land hvis ikke engang Norge, med sine enorme ressurser og menneskerettighetstradisjoner, kan beskytte disse personene?
– Med denne beslutningen sender Norge et signal til verden om at selv demokratiske samfunn er villige til å svikte sine humanitære forpliktelser til fordel for byråkrati og nasjonale prioriteringer.
Med denne beslutningen sender Norge et signal til verden om at selv demokratiske samfunn er villige til å svikte sine humanitære forpliktelser til fordel for byråkrati og nasjonale prioriteringer.
Beslutningen er direkte skadelig for Norges intellektuelle, kulturelle og sosiale strukturer. For oss som tror på å utfordre etablerte strukturer, undertrykte narrativer og forbindelsen mellom kunst og politikk, er en slik beslutning et tegn på akkumulert institusjonell likegyldighet og gradvis erosjon av global solidaritet. Dette er et spørsmål om vår offentlige moral og kollektive hukommelse.»
– Brudd med Norsk tradisjon
Hayat Al-Sharif er en jemenittisk fotojournalist som også lever under beskyttelse fra Fribyordningen.
Hun uttrykker sin skuffelse slik:
«Det er veldig trist å høre at dette rammer mennesker som allerede lever i stor fare. Fribyordningen representerer for sikkerhet, frihet og verdighet, og Norge har en stolt tradisjon for å stå opp for det som er rett. Vi håper det ikke tar slutt nå.
– I en verden preget av krig og urettferdighet står ICORN og fribyene som klare forsvarere av ytringsfrihet, demokrati og fred. Deres støtte betyr mer enn noensinne.
I en verden preget av krig og urettferdighet står ICORN og fribyene som klare forsvarere av ytringsfrihet, demokrati og fred. Deres støtte betyr mer enn noensinne, ikke bare for enkeltpersoner, men for verdiene som gir håp og beskytter menneskeverd. Dette er et ansvar vi alle deler.»
– Må beskytte marginaliserte stemmer
Ahmedur Chowdhury, forfatter og forlegger fra Bangladesh sier:
– Jeg hadde forventet at Norge ville reagere med humant og modig lederskap.
«Denne beslutningen er dypt beklagelig og står i sterk kontrast til Norges langvarige engasjement for demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. I en tid hvor globale supermakters hensynsløse handlinger truer fred og enhet, hadde jeg forventet at Norge ville reagere med humant og modig lederskap, i tråd med sine verdier og tradisjoner, ved å fortsette å beskytte marginaliserte stemmer.»
– Dypt hjerteskjærende
Moloud Hajizadeh er journalist og menneskerettighetsaktivist fra Iran. Hun sier hun er knust etter å ha hørt nyheten.
«For en som meg, som har tilbrakt mange år av livet mitt under det undertrykkende regimets hardhendte press i Den islamske republikken Iran og stått overfor en overhengende trussel om fengsling, ble bosetting i Norge en livbøye. Å høre at andre forfattere, journalister og kunstnere nå vil bli fratatt en lignende mulighet, er dypt hjerteskjærende.
– Dette er bevisste og modige stemmer som har stått opp for frihet, likhet og menneskeverd; nettopp de verdiene som land som Norge hevder å forsvare.
Jeg forstår at innvandringspolitikken i europeiske land er under press fra mange hold. Imidlertid tror jeg det er en grunnleggende misforståelse blant beslutningstakerne. De som er valgt ut av institusjoner som Norsk PEN og ICORN, er ikke bare asylsøkere; de er bevisste og modige stemmer som har stått opp for frihet, likhet og menneskeverd fra innsiden av de mørkeste politiske strukturer, nettopp de verdiene som land som Norge hevder å forsvare.
Å stenge dørene for slike personer er ikke bare å nekte dem sikkerhet, men også et moralsk og kulturelt tap for den demokratiske verden. Disse personene bærer på intellektuell og menneskelig kapital som kan berike samfunnene som tilbyr dem tilflukt i stor grad.»
Les mer: