Den globale pressefriheten har nådd et historisk lavmål
For første gang definerer Reportere uten grenser nå pressefriheten globalt som i en “vanskelig situasjon”
- Les også vår kronikk i VG 2. mai “Ingen frihet og demokrati uten en fri presse”
Ifølge Reportere uten grenser, som står bak den anerkjente pressefrihetsindeksen, er situasjonen for verdens pressefrihet i 2025 offisielt klassifisert som en «vanskelig situasjon».
Det er første gang i indeksens historie.
Over 100 journalister ble drept i året som gikk, og så mange som 365 ble fengslet, ifølge Committee to Protect Journalist sine tall. Men det er ikke bare derfor RSF nå slår alarm.
For mens voldelige angrep på journalister ofte skaper overskrifter, er det det mindre synlige, men like ødeleggende økonomiske presset som gradvis bringer pressen til taushet.
Økonomi svekker kampen mot propaganda
– Når journalister er fattige, har de ikke lenger midler til å motstå pressens fiender – de som kjemper for desinformasjon og propaganda, sier Anne Bocandé, redaksjonssjef i RSF.
– Når journalister er fattige, har de ikke lenger midler til å motstå pressens fiender
I takt med at teknologigigantene tapper reklameinntektene, vokser det frem store medieørkener over hele verden – til og med i land som USA, som nå har falt bak Sierra Leone på den siste rangeringen.
RSFs anbefaling er klar:
– Medieøkonomien må snarest gjenopprettes til en tilstand som bidrar til journalistikk og sikrer produksjon av pålitelig informasjon, som i seg selv er kostbar. Løsninger finnes og må implementeres i stor skala. Medias økonomiske uavhengighet er en nødvendig forutsetning for å sikre fri, pålitelig informasjon som tjener allmennhetens interesse.
Norsk PEN følger utviklingen
I Tyrkia, hvor Norsk PEN har vært aktive i 30 år, er mediemangfoldet under beleiring.
Tyrkia er rangert som nummer 159 på World Press Freedom Index, og stadig mer autoritære krefter fortsetter å vinne terreng. Alle tilgjengelige midler tas i bruk for å undertrykke kritiske røster. Undertrykkelsesverktøyene spenner fra juridisk trakassering til fengsling av pressefolk.
Norsk PEN har den siste tiden snakket med journalister fra noen av verdens tøffeste regimer. Michel Biem Tong er en av dem.
Tong, fra Kamerun, flyktet til Norge etter konstant trakassering. Han forteller om hvordan skepsisen til pressen også kan få folkelig oppslutning i land med tradisjon for liten pressefrihet.
– Når en journalist bestemmer seg for å gjøre jobben sin ordentlig, er det ikke myndighetene som først forsøker å bringe ham til taushet, men hans egne naboer og kolleger, sier han til PEN.
I Jemen avslørte journalisten Hayat-Al Sharif krigens brutale konsekvenser for kvinner.
– Ingen bryr seg om Jemen. Verden er taus mens jemenittene lider, sa hun. Nå lever hun i eksil i Norge – i likhet med så mange andre som er tvunget til å velge mellom sikkerhet og sannhet.
I Eritrea, som er rangert nederst på RSF-indeksen, minner radiojournalisten Nasser Ahmedin Mohammed oss om at det ikke finnes noen uavhengige medier igjen. Ingen.
Og fra det Taliban-kontrollerte Afghanistan sier journalisten Khalid Qaderi – nå i eksil – til Norsk PEN:
– Det finnes knapt et verre sted for journalister enn det Taliban-kontrollerte Afghanistan. Qaderi ble arrestert i 2022 på grunn av sin kritiske journalistikk. Hans historie minner oss om den dødelige risikoen journalister utsettes for under autoritære regimer.
Journalistikk er ingen forbrytelse
Norsk PEN oppfordrer alle regjeringer til å beskytte journalister som trues, til å stanse den økonomiske kvelningen av uavhengige medier – og til å opprettholde den grunnleggende retten til ytringsfrihet.
Journalistikk er ikke en forbrytelse. Taushet er det.
Eivind Senneset, LitfestBergen