English version below
Julian Assange er endelig fri!
Tirsdag 25. juni ble det klart at Julian Assanges var løslatt fra Belmarsh-fengselet. – Dette er fantastiske nyheter! Dagen vi har ventet på og jobbet for har kommet, sier Ann-Magrit Austenå, Norsk PENs styreleder.
Det er svært gode nyheter at Julian Assange nå er fri og er gjenforent med sin familie. Avtalen ble muliggjort gjennom australsk diplomati under statsminister Anthony Albanese, hans advokater, sivilsamfunnsorganisasjoner, og forkjempere for pressefrihet.
Men hans løslatelse er ingen seier for pressefriheten. For å bli løslatt, var Assange nødt til å erklære seg skyldig i å ha brutt amerikansk spionasjelov, for å ha offentligjort hemmelighetsstemplede dokumenter. Dette er den første domfellelsen av en journalist under spionasjeloven fra 1917.
Norsk PEN var blant de sivilsamfunnsorganisasjonene som aktivt arbeidet for Assanges løslatelse, og var blant annet til stede på flere rettshøringer i den britiske domstolen. Vi tildelte Assange Ossietzkyprisen 2023 for hans kritiske journalistikk og for å avdekket maktmisbruk og krigsforbrytelser.
Samtale om løslatelse og veien videre
Samme dag som nyheten om hans løslatelse kom, inviterte Norsk PEN til et oppdatering om saken med våre fremste Assange-kjennere. I samtalen deltok styreleder i Norsk PEN, Ann-Margit Austenå, leder av Norsk PENs Assangeutvalg, Rune Ottosen, og FNs tidligere spesialrapportør om vilkårlig frihetsberøvelse fra 2009 til 2015, Mads Andenæs.
En oppsummering av samtalen
Da Rune Ottosen ble spurt om sin reaksjon etter å ha hørt om Assanges løslatelse, svarte han, som aktivt har kjempet for Assanges løslatelse i flere år, at Assange gjennomgår en såkalt forhandlingsavtale. Assange erklærte seg skyldig i å ha brutt amerikansk spionasjelov, og han har allerede sonet lenge – først syv år i den ecuadorianske ambassaden i London, og deretter fem år i Belmarsh-fengselet i London. Ottosen kalte dette en kriminalisering av journalistikk og en straff for å avsløre viktige historiske hendelser og forbrytelser.
Mads Andenæs kalte det en god dag for ytringsfriheten. Han roste Assanges engasjement for å avsløre krigsforbrytelser og maktmisbruk, og bemerket at ingen redaktører eller journalister har tatt så mange risikoer og ofret så mye som Assange, som betalte en betydelig pris for sine handlinger. «De straffet ikke bare Assange, men gjorde det også veldig vanskelig for andre innen ytringsfrihetens område,» sa Andenæs.
Da han diskuterte bakgrunnen, partiskheten og korrektheten i rettssakene initiert av den amerikanske regjeringen mot Assange, forklarte Ottosen at det hele begynte med Chelsea Elizabeth Manning, en amerikansk aktivist og varsler, som lekket materiale til WikiLeaks. Hun publiserte det i samarbeid med flere publikasjoner. Obama-administrasjonen valgte å ikke reise tiltale, ettersom hans advokater argumenterte for at om Assange ble straffet, måtte de som publiserte materialet også bli straffet. Ottosen bemerket at Donald Trump ga etter for press fra CIA og amerikansk etterretning, og Trump-administrasjonen startet derfor utleveringssaken mot Assange, som omhandlet publisering av klassifisert informasjon og påstått bistand til varsleren Chelsea Manning. Ifølge Ottosen er det også viktig informasjon som har blitt utelatt i Assanges rettssaker, blant annet ulovlig overvåking av han i den ecuadorianske ambassaden og CIAs planer om å kidnappe og til og med drepe han.
Når han kommenterte feilene i det amerikanske rettssystemet, bemerket tidligere FNs spesialrapportør Andenæs at amerikansk lov beskytter rettighetene til amerikanske borgere bedre enn ikke-amerikanere. Dette er for eksempel grunnen til at fanger har blitt holdt i Guantanamo Bay. Ikke-amerikanere i utlandet er generelt ikke beskyttet under mange amerikanske høyesterettsavgjørelser.
Andnæs foreslo at Assange burde støttes av folk fra hele verden i å saksøke svenske, britiske og amerikanske myndigheter for deres alvorlige rettsovergrep mot han. Ottosen kritiserte også den norske regjeringens respons i å beskytte ytringsfriheten i Assanges sak, og bemerket at Norge, som en del av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, burde ha talt åpent om bruddene som ble begått i et medlemsland. Ottosen oppfordret også til selvransakelse i det norske sivilsamfunnet og media. Han bemerket at støtten til Assange kom veldig sent i Norge, med Norsk PEN som et unntak.
Når det gjelder om Assange vil bli invitert til Norge, sa Ottosen at Assange har vært i Norge før og er hjertelig velkommen igjen. Hans kone er en av de mest aktive stemmene om saken i Norge, og har reist hit flere ganger. Ottosen, som leder Assange-komiteen som ble opprettet i januar 2022 for å styrke innsatsen i å sikre Assanges løslatelse, sa at komiteen vil fortsette å arbeide sitt frem til sommeren.
Det at Assange nå har kommet hjem etter mange år er en gledelig nyhet, men hans løslatelse er ingen seier for pressefriheten. For å bli løslatt, var Assange nødt til å erklære seg skyldig i å ha brutt amerikansk spionasjelov, for å ha offentligjort hemmelighetsstemplede dokumenter. Dette er den første domfellelsen av en journalist under spionasjeloven fra 1917.
Julian Assange is finally free!
WikiLeaks founder Julian Assange pleaded guilty on Wednesday to violating U.S. espionage law in a deal that set him free after a 14-year British legal battle and allowed him to return home to Australia.
PEN Norway welcomes Assange’s release. We strongly assert that Julian Assange should never have faced espionage charges from the United States. His prolonged suffering is deeply troubling and highlights the imperative for accountability.
Still, the good news is that Assange now has an opportunity to live with his young family, a possibility made real through Australian diplomacy under Prime Minister Anthony Albanese, his lawyers, civil society organizations, and press freedom advocates. Norsk PEN was among the civil society organizations that actively campaigned for his release, with Norsk PEN Assange Committee representative Rune Ottosen attending several court hearings in the British Court. PEN Norway awarded Julian Assange the Ossietzky Prize for 2023 for his critical journalism and commitment to exposing the abuse of power and war crimes.
Assange having arrived his home is a welcoming news but his release is no triumph for press freedom, as he was forced to plead guilty to a single criminal count of conspiring to obtain and disclose classified U.S. national defense documents. Nonetheless, this is the first conviction for basic journalistic efforts under the 1917 espionage act.
Latest news in the Assange case and the road head
On June 25, Ann-Margit Austenå, the Chair of PEN Norway, was in a Live conversation by Rune Ottosen, Head of the PEN Norway’s Assange Committee, and Mads Andenæs, former U.N. Special Rapporteur on arbitrary detention from 2009 to 2015, to discuss flaws in Assange’s case, its background and the personal risks Assange faced.
A summary of the conversation:
When asked about his reaction after hearing of Assange’s release, Ottosen, who has actively campaigned for Assange’s release, responded: “He is going through a so-called plea bargain.” It is pertinent to mention here that Assange pleaded guilty to violating U.S. espionage law, for which it is said he has already served rigorous punishment. Ottosen termed this a “criminalization of journalism” and a punishment for revealing important historical events and crimes, calling it “punishment by process.”
Mads Andenæs called it “a good day” for freedom of expression. He praised Assange’s commitment to revealing war crimes and the abuse of power, noting that no editors or journalists have taken as many risks as Assange, who paid a considerable price for his actions.
“They did not only punish Assange but also made it very difficult for others in the realm of freedom of expression,” said Andenæs.
Discussing the background, impartiality and correctness of the legal cases initiated by the U.S. government against Assange, Ottosen explained that it all began with Chelsea Elizabeth Manning, an American activist and whistleblower, leaking material to WikiLeaks. She published it in collaboration with several publications. The Obama administration chose not to impose charges because his lawyers argued that if he punished Assange, he also had to punish the others who published the material. Ottosen noted that Donald Trump, who was less concerned with principled issues, succumbed to pressure from the CIA and American intelligence, starting the extradition case revolving around publication and undue assistance to Chelsea Manning. According to Ottosen, major principled issues in Assange’s case include illegal surveillance in the Ecuadorian embassy and CIA plots to kidnap and even kill him, which violate principles and haven’t been addressed during court proceedings.
Commenting on flaws in the American constitutional system, former U.N. Special Rapporteur Andenæs noted that American constitutional law protects the rights of American citizens better than foreigners, as seen in the Guantanamo Bay case. This is why detainees have been held in Guantanamo Bay, outside American jurisdiction. Foreigners abroad, in general, are not protected under many American Supreme Court decisions. He also said that the principles of freedom of expression and rights do not apply to foreign citizens. Andenæs questioned whether freedom of expression guarantees would apply to Assange, noting that the Americans could have lost on this point.
He suggested that Assange be supported by the world in bringing lawsuits against Swedish, British, and American authorities for subjecting him to severe abuses, reflecting poorly on the justice system.
Ottosen also lamented the Norwegian government’s response in safeguarding freedom of speech in Assange’s case, noting that Norway, as part of the European Convention on Human Rights, should have spoken candidly against violations by member states, including the U.K. Ottosen also called for self-reflection within Norwegian civil society and media. He noted that support for Assange came very late in Norway, with PEN Norway being an exception.
Regarding whether Assange will be invited to Norway, Ottosen said Assange has been to Norway before and is warmly welcome again. His wife has been one of the most vocal voices in Norway regarding this case, visiting multiple times.
