Statsbudsjettet: Fribynettverket i Norge står i fare
KRONIKK: Reduksjon i kvoten for overføringsflyktninger i 2025 truer fribyordningen og svekker Norges bidrag til å styrke ytringsfriheten internasjonalt.
Ytringsfrihet er en forutsetning for andre grunnleggende friheter og demokratisk utvikling. I en stadig mer totalitær verden hvor demokratiske verdier og institusjoner utfordres, er journalister, forfattere, kunstnere, menneskerettsforkjempere og andre ytrere oftest de første som trues til taushet.
Fra Bergen jobber den uiguriske aktivisten og lingvisten Abduweli «Weli» Ayup for å få lokalpolitikere til å boikotte varer som er produsert ved tvangsarbeid i Kina, hvor han selv var fengslet i en av de kinesiske interneringsleirene. Nå kjemper han internasjonalt sammen med andre uigurer i eksil for å redde uigurisk språk og kultur.
Journalist og poet Asieh Amini har i en årrekke arbeidet mot dødsstraff og for kvinners rettigheter i hjemlandet Iran. Fra Trondheim driver hun aktivisme for løslatelse av fengslede forfatterkollegaer, blant dem nobelprisvinner Narges Mohammadi, som hun selv har samarbeidet tett med.
Wesam Almadani flyktet fra Gaza til Norge på grunn av trusler, sosial kontroll og krevende samfunnsforhold som gjorde det umulig å leve sitt liv som skeiv og å skrive og publisere tekster som forsvarte lesbiske og homofiles rettigheter. Almadani bruker sin norske plattform til å kjempe for skeive Midtøsten, og for skeive innvandrere her i Norge.
Ayup, Amini og Almadani er tre av over 100 forfattere, kunstnere og journalister som har fått beskyttelse i Norge gjennom fribyordningen. At de kan fortsette sin kamp i frihet, illustrerer betydningen av ordningen, ikke bare for forfulgte ytrere over hele verden og for utvikling i landene de flykter fra, men også her i Norge.
Fare for stans i fribyarbeidet
Fribykunstnerne, -forfatterne og -journalistene kommer til Norge med status som flyktninger på kvoten for overføringsflyktninger.
Regjeringens forslag om reduksjon i kvoten for overføringsflyktninger fra 1000 til 200 personer neste år, setter hele fribyordningen i fare. Norsk PEN og ICORN (The International Cities of Refuge Network) er dypt bekymret for at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 vil medføre en kraftig begrensning og i verste fall stans fribyarbeidet.
Ytrerne som inviteres til en friby, arbeider for positiv samfunnsutvikling i sine hjemland, ofte med høy risiko for eget liv. Hvis de ikke får beskyttelse, kan de ikke fortsette kampen for demokrati og menneskerettigheter.
ICORN er en internasjonal organisasjon med 85 medlemsbyer i 20 land. De jobber for å bedre ytringsfriheten i verden ved å tilby trygge havner til forfattere, journalister, kunstnere som er forfulgt eget hjemland for deres ytringer og arbeid for menneskerettigheter og demokrati. Norsk PEN koordinerer arbeidet med fribyene i Norge i samarbeid med ICORN, og har rett til å foreslå kvoteflyktninger.
Hele 25 kommuner i Norge er fribyer gjennom ICORN. Norge gjør en betydelig forskjell globalt ved å gi beskyttelse til mennesker fra Norge fortsetter å jobbe for frihet, demokrati og menneskerettigheter, også gjennom kunst, litteratur og journalistikk.
Over 110 forfulgte ytrere fra mer enn 25 land er kommet til en norsk friby sammen med sine familier. Bare i år har 16 norske kommuner kunne tilby beskyttelse til en forfulgt ytrer med familie, til sammen 45 personer.
Dersom Stortinget vedtar forslaget om kun 200 plasser totalt, vil det ikke på langt nær være tilstrekkelig kapasitet til å innvilge innreise- og oppholdstillatelse til alle som inviteres til en norsk friby.
Årets kvote på 1000 personer var allerede rekordlav. Å redusere den ytterligere, i et år hvor flyktningtallene er rekordhøye, er ikke bare et underlig valg for en regjering som i Hurdalsplattformen skriver at «Norge skal vise solidaritet med og ta vår del av ansvaret for mennesker på flukt», – det vil også ramme ekstra hardt alle dem som representerer vårt største håp i kampen mot autoritære regimer og ekstremisme.
God integreringspolitikk
Gjennom vedtak, bevilgninger, kompetansebygging og tverrfaglige ressursgrupper står norske kommuner klare til å støtte fribykunstnere både med integrering og tiltak for at de skal kunne fortsette å ytre seg.
Ordningen har vist seg å styrke lokalt integreringsarbeid, og det er stor vilje i kommunene til å motta forfulgte ytrere. En reduksjon i kvoten betyr at de som har forberedt seg på å ta imot en fribykunstner i 2025, må sette arbeidet på vent.
Skal de norske fribyene fortsatt være en garanti for uavhengige ytreres arbeid for demokrati og menneskerettigheter, må det sikres nok plasser på kvoten for overføringsflyktninger slik at alle fribyer som inviterer en forfulgt ytrer, kan være sikker på at denne kunstneren, forfatteren eller journalisten faktisk kan få innreise til Norge.
I en stadig mer totalitær verden er frie ytrere de første som trues til taushet. Vi må ikke svikte dem.
