Ossietzkyprisen 2023 til Julian Assange
En varm sommerdag i juni, mens livet blomstrer i den pulserende storbyen London, skjedde det noe ganske dramatisk på Ecuadors ambassade. Året var 2012. En høy, mystisk mann dukket opp, ringte på klokken og gikk selvsikkert inn på Ecuadors ambassade. Det var ingen ringere enn Julian Assange. Mannen som sjokkerte den vestlige verden ved å lekke graverende informasjon som ingen ville ha fått vite om han ikke hadde lekket den. Informasjonen Assange lekket, skapte en ny debatt og reiste mange spørsmål i Vesten. Er Assange en uredd journalist, en dristig aktivist eller kanskje en agent for fiendtlige myndigheter?
Én ting var ubestridelig – Julian Assange og WikiLeaks, sto bak noen av de mest rystende lekkasjene i det 21. århundret. I 2010 publiserte WikiLeaks en rekke hemmeligstemplede dokumenter om krigene i Irak og Afghanistan som avslørte amerikanske krigsforbrytelser. Publiseringen inneholdt blant annet en beryktet video som viser to amerikanske Apache-helikoptre som angriper en gruppe i Irak i 2007 og dreper over 23 mennesker, deriblant to Reuters-journalister.
Disse lekkasjene opprørte USA kraftig. Amerikanske myndigheter beskyldte Assange for å være en brikke i Russlands forsøk på å blande seg inn i det amerikanske valget. Samtidig mottok USA-baserte gravejournalister som drev med lignende aktiviteter som Assange, de mest prestisjefylte medieprisene. Dette reiste mange spørsmål og satte søkelyset på en åpenbar dobbeltmoral i USA.
Noen dager tidligere hadde Assange møtt et juridisk tilbakeslag i sin kamp mot utlevering til Sverige, der han ble anklaget for voldtekt av to kvinner. Ecuadors daværende president, Rafael Correa, bestemte seg for å innvilge Assanges søknad om politisk asyl. Denne avgjørelsen falt ikke i god jord hos den britiske regjeringen og utløste en stor diplomatisk konflikt. Det var som et sjakkspill med høy innsats som utspilte seg i virkeligheten.
Etter hvert som spenningen eskalerte, tok situasjonen en styggere vending. Ecuadors ambassade ble forvandlet til et politihovedkvarter, omringet av en bataljon politifolk fra britiske Metropolitan Police. De var i høyeste beredskap, klare til å arrestere Assange hvis han våget å gå ut. Men det gjorde han ikke på sju år.
Etter å ha tilbrakt nesten sju år i Ecuadors ambassade, opphevet det søramerikanske landet asylstatusen hans. Til slutt ble Wikileaks-grunnleggeren arrestert av Scotland Yard. Siden den gang har Assange sittet i isolasjon, vært under selvmordsovervåkning og fengslet i et av de best bevoktede fengslene i Storbritannia, Belmarsh, sørøst i London. I mai 2019 sa FNs spesialrapportør at Assange ble utsatt for psykisk tortur.
Assange har motsatt seg en utleveringsbegjæring fra USA, der han er tiltalt for 18 forhold, blant annet hacking av offentlige datamaskiner og brudd på spionasjeloven. Hvis han blir dømt, risikerer han opptil 175 års fengsel.
Umenneskelig behandling og overvåking av prisbelønt journalist
Femten år etter at problemene begynte, fra tiden på ambassaden i 2012 til arrestasjonen i 2019, ble Assange nominert til Ossietzky-prisen av Norsk PEN i 2023. Hans kone, advokaten Stella Assange, reiste til Oslo 15. november for å motta prisen. Under besøket tenkte hun tilbake på det ødelagte livet sitt og fortalte om den intense overvåkningen familien hadde vært utsatt for og behandlingen Assange hadde fått i fengselet.
Hun fortalte om de opprivende opplevelsene som mannen, barna og henne selv hadde gjennomgått i årenes løp. Hun avslørte at et privat sikkerhetsfirma i all hemmelighet hadde forsynt CIA med informasjon fra Assange-familien. “CIA gikk til og med så langt som å samle inn bleiene til spedbarnet mitt for å ta en DNA-test”, avslørte hun, og viste dermed hvor urovekkende og belastende overvåkningen familien hennes ble utsatt for av CIA.
Men elendigheten for Assange slutter ikke der. I Belmarsh-fengselet lever han under noen av de tøffeste forholdene man kan tenke seg. “Assange sitter under umenneskelige forhold i en celle på tre ganger to meter”, fortalte Stella til en gruppe norske tilhørere 15. november.
“Nylig hadde han en diskusjon med ledelsen i Belmarsh-fengselet om hvor mange bøker han kan oppbevare. Fengselsledelsen fortalte Assange at han ikke kunne ha så mange på grunn av cellens størrelse. Assange valgte bøker fremfor sengen, og nå sover han på en yogamatte for å få plass til vennene sine – bøkene.”
De siste fem årene har Assange sittet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh, med begrenset kontakt med familien og begrenset kommunikasjon med advokatene sine. Helsen hans har forverret seg betydelig i løpet av denne tiden.
Under prisutdelingen sa leder i Norsk PEN, Ann-Magrit Austenå, at behandlingen Julian Assange har vært utsatt for, er et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som forbyr tortur og umenneskelig behandling.
“Hvis Julian Assange blir utlevert til USA, er selve kjernen i pressefriheten under angrep, og det kan bli et historisk tilbakeslag for uavhengig, kritisk journalistikk.”, sa Austenå.
Vestens hykleri
Den umenneskelige behandlingen av Assange og de vestlige demokratiske regjeringenes taushet har utløst et omfattende sinne over hele verden, også i Norge. Den pensjonerte professoren Rune Ottosen ved Oslo Met, som aktivt har kjempet for Assanges frihet og har reist til London for å overvære rettssaken mot ham, er svært misfornøyd med behandlingen av Assange.
“Assange, en prisbelønt journalist, blir behandlet som en terrorist. Under rettssaken er han innesperret bak tykt glass, som en terrorist. Han nektes tilgang til bevismateriale i utleveringssaken. Behandlingen er i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og han er fratatt grunnleggende rettigheter, som konfidensiell kommunikasjon med advokatene sine,” sa han.
Ottosen er også skuffet over de vestlige regjeringenes todelte tilnærming til Assanges sak sammenlignet med behandlingen av journalister fra Russland og Tyrkia.
“Vesten tar lidenskapelig opp mishandlingen av journalister i Tyrkia eller Russland, men den samme sterke holdningen er fraværende i Assanges sak. Dette avslører dobbeltmoralen i vestlige demokratier.”
I likhet med andre vestlige regjeringer har den norske regjeringen, som er en sterk alliert av USA og en forkjemper for ytringsfrihet, avstått fra å kommentere Assange offentlig, til tross for at norske medier og interesseorganisasjoner aktivt har satt søkelyset på den umenneskelige behandlingen han har blitt utsatt for.
“Til tross for at Utenriksdepartementet har en strategi for å fremme ytringsfrihet og beskytte journalister i utenriks- og utviklingspolitikken, reagerer den svakt og skuffende om Assanges sak”, sa professor Ottosen.
For mange europeiske interesseorganisasjoner, inkludert den norske, er det sjokkerende at en australsk statsborger, en prisbelønt journalist, sitter fengslet i hjertet av Europa for å ha informert offentligheten om USAs krigsforbrytelser.
“Julians sak vil avgjøre om Vesten blir et nytt fengsel for forfattere, journalister og varslere eller ikke”, sier hans kone Stella Assange.
Hvorfor Ossietzkyprisen til Julian Assange?
Norsk PEN tildeler Julian Assange Ossietzky-prisen for å ha avslørt alvorlige krigsforbrytelser begått av USA og dets allierte i Afghanistan og Irak, samt ulovlig fengsling og mishandling av fanger på Guantánamo.
Norsk PEN mener Julian Assanges offentliggjøring av hemmeligstemplede dokumenter i 2010 bidro til viktige debatter om legitimiteten og lovligheten av USAs militære handlinger, Norges viktigste allierte. Informasjonen ga et mer korrekt bilde av USAs brutalitet og maktmisbruk, samt grove brudd på krigens lover.
Paralleller mellom Ossietzky og Julian Assange
Professor Ottosen ser også mange paralleller mellom Carl von Ossietzky og Julian Assange. Ottosen sa at Ossietzky var klar over farene – likevel publiserte han undersøkende artikler om Tysklands brudd på Versaillestraktaten og de tyske væpnede styrkenes rettighetsbrudd. Til tross for farene avslørte han at tyske myndigheter i all hemmelighet drev opprustning i strid med traktaten. På samme måte var også Assange klar over risikoen, men avslørte amerikanske krigsforbrytelser gjennom sine etterforskningshistorier og Wikileaks.
“Ossietzky ble anklaget for forræderi og spionasje og deretter fengslet. På samme måte er Assange siktet etter spionasjeloven og sitter fengslet”, sier professor Ottosen.
“Assange har i likhet med Ossietzky blitt mishandlet og utsatt for psykisk tortur i fengsel. Journalisten, som symboliserte motstand mot naziregimet, ble utsatt for lignende behandling. Han fortjener prisen fordi han bevisst tok risikoen ved å avsløre USAs krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak. Og torturen på Guantánamo. Han har flere ganger sagt at det får konsekvenser å sette stormaktene i forlegenhet. Ossietzky gjorde det samme. Dette modige skrittet understreker behovet for å beskytte ytringsfriheten globalt.”
