Tirsdag 28. mars invitere Norsk PENs varslerutvalg til en panelsamtale om varslingsregler i forsvaret og politiet.
Vi stilte spørsmålet: hvorfor er det så vanskelig å praktisere de sivile varslingsreglene innen kommando-organisasjoner som forsvaret og politiet?
I samtalen deltok varsler og oversersjant i Hans Majestet Kongens Garde, Kristine Solhaug; Professor i org. og ledelse ved Politihøgskolen, Ole Boe; partner i PWC, Gunnar Holm Ringen; Oberstløytnant, Lena Kvarving, og en representant fra Forsvarsledelsen. Ordstyrer var Kai Sibbern, Norsk PEN.
Se panelsamtalen her:
Informasjon om arrangementet:
I løpet av det siste året er det avdekket mange varslingssaker om alvorlige overgrep og andre kritikkverdige forhold i Forsvaret. NRK Brennpunkt og Dagsrevyen har vist de ulike krenkelsenes karakter og alvorlighetsgrad. Felles for disse alvorlige sakene er at varsling ikke har ført fram fordi varslene ikke er fulgt opp og da heller ikke har fått noen følger for overgripere eller andre ansvarlige for kritikkverdige forhold. Det kan da også se ut som om det har vært mulig å holde klagesaker skjult innenfor et system der «korpsånden» gir beskyttelse mot innsyn og involvering.
Fra Forsvarsledelsen snakkes det gjerne om at det råder «nulltoleranse» mot en «ukultur», som man vil til livs. For oss i Norsk PEN blir det da lett å tenke på saker ved Bergens Politiet, som vi har belyst her ved liknende møter/seminarer (stikkord : Monica-saken og varsleren Schäffer). Den gang ble det også vist til «korpsånden» og systemet som hindret varselet i å nå fram. I tillegg fikk vi demonstrert hvordan varsleren var den som ble «straffet» og måtte tåle så store påkjenninger at Norsk Politiforbund stadig har et gjeldende råd til sine medlemmer om å la være å varsle for å unngå plagene ved å være varsler. Hva har så Forsvaret og Politiet felles utover at begge organisasjoner har den eksklusive rett til å bruke vold på statens vegne?
