De politiske fangene i Belarus må settes fri
25. februar er det parlamentsvalg i Belarus. Et reelt valg blir det ikke – all opposisjon er i praksis forbudt, og valget vil bli gjennomført uten minimale krav til en demokratisk prosess.
Kronikk av Norsk PEN, Dansk PEN, Finsk PEN og Svensk PEN
Alexander Lukashenka, som har styrt landet siden 1994, har satt grunnloven til side. Han vant ikke presidentvalget i 2020, og valgfusket førte til store demonstrasjoner, med påfølgende massearrestasjoner. Motkandidaten Svjatlana Tsichanouskaja, ble tvunget i eksil. I dag oppfordrer hun til boikott av parlamentsvalget og karakteriserer det som «et ritual uten mening og rettferdighet».
Diktaturet i Belarus pågår i skyggen av krigen i Ukraina. Landet utsettes for en stadig sterkere påvirkning fra Russland, med russifisering av språk og kultur. I følge den belarusiske menneskerettighetsorganisasjonen Vjasna, er det i februar i år 1424 politiske fanger i landet. 158 av dem er kunstnere og kulturarbeidere.
Listen over forbudte bøker i landet blir stadig større. 39 titler og publikasjoner er beslaglagt under påskudd av å være «ekstremistiske». Uavhengige organisasjoner er lagt ned og forlag og bokhandler må ha lisens for å drive. Til og med i private hjem er det forbud mot å ha bøker som regimet kaller «ekstremistisk». Regimet forfulgte og fengslet først ledere og sentrale deltakere i opprøret mot valget i 2020. Deretter ble de som deltok i demonstrasjonene forfulgt. Nå trakasserer regimet familiene. Som følge av undertrykkelsen har mange hundretusen flyktet fra landet.
Ytringsfrihetsorganisasjonen PEN Belarus arbeider i dag i eksil fra Polen, og samarbeider nært med PEN-organisasjonene i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Vi er svært bekymret for skjebnen til de mange skribentene som nå sitter i fengsler og fangeleire i Belarus. Her vil vi trekke frem fem politiske fanger, som alle er skribenter:
- Ales Bjaljatski, som fikk Nobels fredspris i 2022, har vært fengslet flere ganger siden han organiserte en fredelig protestmarsj i 1988. I en farseaktig rettsak i mars i fjor ble han dømt til 10 års fengsel. Han soner nå i Straffekoloni nr 5 i Horki.
- Katsjaryna Andrejeva er journalist og har skrevet boka Belarusian Donbas, som dokumenterer belarusisk deltagelse i kampene i Donbas i Ukraina. Boka ble straks stemplet som «ekstremistisk». I juli 2022 ble hun dømt til åtte år og soner i Fangeleir nr 4 i Homel.
- Maksim Znak var advokat for Sviatlana Tsikhanouskaya i forbindelse med valget i 2020, og ble arrestert like etterpå. Han ble anklaget for å skade den nasjonale sikkerheten og for å konspirere mot staten. Han ble dømt til 10 år i lukket fangeleir, men han har klart å skrive. Hans bok Zekamerone, er oversatt til flere språk, bl.a. svensk. Siden februar i fjor er Znak nektet all kontakt med andre, inkludert egen familie, som sitter fengslet fangeleir nr 3 i Vitba.
- Tatsjana Vadalazjskaja er sosiolog og forfatter. I mars 2022 søkte hun om å få reise til Litauen for medisinsk behandling, men ble i stedet satt i varetekt, tiltalt for å forstyrre ro og orden, og i juni samme år dømt til å sone i to og et halvt år. Siden da har hun sonet i Open Correctional Facility no 1 i Brest.
- Uladzimir Matskevitj er filosof, essayist og kjent som programleder i fjernsyn. Han har publisert en rekke regimekritiske bøker. Han ble arrestert i august 2021 og har siden vært fengslet. I juni 2022 ble han i lukket rett dømt til fem års fengsel i høysikkerhets fangeleir. Han soner dommen i fengsel nr 4 i Mahiliou.
Belarusere i eksil er fratatt muligheten til å fornye sine pass. Vi ber regjeringene i Danmark, Finland, Norge og Sverigesørge for en passordning som ikke begrenser deres muligheter i eksil.
Valget i Belarus 25. februar må få større internasjonal oppmerksomhet, særlig når det gjelder situasjonen for alle politiske fanger. Vi ber om en samordnet innsats fra utenriksministerne i Danmark, Finland, Norge og Sverige for løslatelse av Bjaljatski, Andrejeva, Znak, Vadalazjskaja, og Matskevitj og andre politiske fanger i Belarus.
