Religiøse følelser undergraver ytringsfrihet og politisk debatt
Politisk og religiøs populisme truer ytringsfrihet
Av Ann-Magrit Austenå, for styret i Norsk PEN
Politisk bruk av religiøse symboler og spill på religiøse følelser undergraver ytringsfrihet og politisk debatt mange steder i verden. Populistiske politikere utnytter menneskers utrygghet og avmakt ved å oppildne til demonstrasjoner, offentlig raseri og voldelige aksjoner mot representanter for påstått blasfemi, vantro og manglende respekt for hellige symboler.
Religiøst begrunnet lovgivning og skrifttolkning begrenser menneskelig frihet. Lovfestede eller politisk fortolkede påbud og forbud definerer skam, ære og straff i strid med grunnleggende menneskerettigheter for kvinner, barn, religiøse og seksuelle minoriteter og umuliggjør politisk og kunstnerisk kritikk.
I kampen om de evangelisk kristne konservative stemmene i USA, blir de gjenværende kandidatene i kampen om å bli nominert til republikanernes presidentkandidat stadig tydeligere på religiøs tilhørighet og religiøst begrunnede politiske synspunkter. Spørsmål om abort, homofili og såkalte kristne familieverdier blir viktige markeringssaker. Tidligere president Jimmy Carter er en av mange som nå advarer mot overdreven bruk av religiøsitet og religiøs symbolbruk i den politiske nominasjonsstriden.
I Nigeria utnyttes religion og religiøs identitet til å forsterke regionale og etniske skillelinjer. Politisering av islam gjennom innføring av sharia i flere delstater i den erklært sekulære republikken har ført til økt politisk spenning og har utløst regionale, voldelige konflikter mellom muslimske og kristne grupperinger.
Iran og Irak har hatt en utvikling fra sekulære til islamske grunnlover. Strengest er den iranske grunnloven, som fastslår at all annen lovgivning må baseres på islamske kriterier. I den afghanske grunnloven fra 2004 slår artikkel 2 fast at «ingen lovgivning kan stride mot læresetninger og forordninger i islam». Noe som har svekket menneskerettighetenes stilling i landenes lovgivning, begrenser hvilke religioner som godkjennes som anerkjente religioner og svekker ytringsfrihet og likestilling.
Egypts første demokratiske valg har gitt muslimske partier overveldende flertall i parlamentet. Hvilke konsekvenser dette får for utformingen av den nye egyptiske grunnloven, gjenstår å se. Landets koptiske kristne minoritet opplever ulike former for sekterisk trakassering og frykter økt diskriminering med større innflytelse til radikale islamistiske partier. Mange kvinner frykter innføring av sharia, som sterkt vil begrense deres frihet og rettigheter. Forfatteren Nawal El Saadavi er blant de skarpeste kritikerne av at kommisjonen som startet arbeidet med forslag til ny grunnlov, ble nedsatt uten kvinnelig deltakelse.
I Pakistan lar svake politikere seg diktere av religiøse populistiske småpartier, som utnytter de sterke antivestlige strømningene i landet i sin kamp for å bevare landets umenneskelige blasfemilovgivning. En lovgivning som innebærer mulighet til anklager, fengsling og brutal avstraffing av kvinner og barn, etniske, religiøse og seksuelle minoriteter og politiske kritikere.
Indiske politikere liker å omtale landet som verdens mest folkerike demokrati. For kort tid siden ble forfatteren Salman Rushdie nylig tvunget til å trekke seg fra Indias største litteraturfestival i Jaipur i nordvest India. Muslimske ekstremister påsto at Rushdies ytringer krenker islam og at kriminelle skulle hyres inn for å eliminere forfatteren. Igjen er det Rushdies roman Sataniske vers fra 1988 som brukes som begrunnelse for trusler fra aktivister og populistiske muslimske politikere. En iransk fatwa fra ayatolla Khomeini i 1989 innebar en dødsdom over forfatteren og alle hans oversettere og forleggere. Fatwaen eksisterer formelt fortsatt. Sataniske vers ble forbudt i India kort tid etter utgivelsen og er fortsatt svartelistet. Forbudet kom etter press fra populistiske muslimske politikere. Romanen ble en god symbolsak for å styrke egen oppslutning blant muslimske velgere og presse statsminister Ranjiv Gandhi og Congress Party, som var avhengig av muslimske stemmer. Drøyt 23 år seinere har Congress Party igjen regjeringsmakt, men velger taust å la trusler fra ekstremister sette dagsorden i den politiske maktkampen.
Norsk PEN advarer mot en utvikling hvor religiøst begrunnet politikk nasjonalt og internasjonalt svekker ytringsfrihet og undergraver grunnleggende menneskerettigheter for enkeltpersoner og grupper. Norsk PEN oppfordrer PEN International, nasjonale PEN-klubber, andre menneskerettighetsorganisasjoner og – institusjoner, samt nasjonale og internasjonale forfatter-, journalist- og forleggerorganisasjoner til å utfordre en politisk utvikling hvor populistiske politikere misbruker religiøse følelser og symboler til å sette grupper opp mot hverandre, undergrave rettigheter for enkeltindivider og grupper og svekke ytringsfriheten.
Denne artikkelen sto på trykk i Aftenposten 4. februar 2012
