Tyrkianytt nr. 1, januar 2018
Nr. 1/Januar 2018
Du kan ikke sette likhetstegn mellom “Osman Kavala” og “kriminell”
Journalister, menneskerettighetsforkjempere, kunstnere og representanter fra Unity for Democracy, Dialogue Group, Justice and Rights Platform, Citizens Initiative og Peace Block har besøkte den arresterte forretningsmannen Osman Kavala i Silivri-fengselet, sammen med parlamentsmedlemmer fra Folkets Demokratiske Parti (HDP) og Det Republikanske Folkepartiet (CHP).
Parlamentsmedlemmene leste en kunngjøring med tittelen Du kan ikke sette likhetstegn mellom “Osman Kavala” og “kriminell” da de møtte Kavala i fengsel med tillatelse fra Justisdepartementet. De pekte på at Kavala ble rettsforfulgt på grunn av sin innsats for å integrere ulike folkeslag, kulturer og trosretninger og for å styrke det sivile samfunn og fred. «Vi krever hans umiddelbare løslatelse og en unnskyldning for den urettferdige behandlingen han er blitt utsatt for.“ (Se også Tyrkianytt nr 10/17)
Tyrkia rangert blant de første fem landene med flest arresterte journalister
Dette skriver organisasjonen Reportere uten grenser (RSF) i sin 2017-rapport. Ifølge rapporten ble minst 65 journalister drept og 326 journalister ble fengslet over hele verden i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke. Ifølge RSF jobber halvparten av de arresterte journalistene i verden i Tyrkia, mens Kina, Syria, Iran og Vietnam kommer på de neste plassene. Rapporten sier at mer enn 100 journalister er fengslet i Tyrkia, og at “i minst 43 av sakene er det en åpenbar sammenheng mellom arrestasjonen og journalistikken.” «Kritikk av regjeringen, å være tilknyttet en «mistenkelig» medieinstitusjon, å kontakte visse sensitive kilder eller å benytte seg av et kryptert meldingsprogram, fører til at journalister blir fengslet for terrorist-anklager”, sier RSF.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen: “Å straffe journalister som står bak en presseerklæring er rettighetsbrudd»
I forbindelse med en sak mot Adnan Öğrü og Veysel Kurtuluş Alabaş fra Human Rights Association (IHD) og Adana Branch og Beyhan Günyeli har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen offentliggjort en viktig avgjørelse. Retten sier at det er et rettighetsbrudd å straffe rettighetsforkjempere for å stille seg bak en pressemelding, og fortsatte: «Retten til fredelig demonstrasjon er helt sentral i et demokratisk samfunn.»
Læreren Ayşe Celik blir fengslet med sin baby, etter å ha sagt “ikke la barn dø»
Læreren Ayşe Çelik ble dømt til 1 år og tre måneders fengsel fordi hun uttalte “ikke la barn dø» i et TV-show hun deltok i via en telefonsamtale. Hennes uttalelse kom på et tidspunkt da det var strenge portforbud i Sørøst-Tyrkia. Çelik vil snart bli fengslet sammen med sin nyfødte baby.
Çeliks er dømt på bakgrunn av såkallt «ulovlig organisasjonspropaganda”, noe som er blitt godkjent av appellretten. Hun mottok nylig en rettskjennelse, som fastslo at hun skal fengsles i løpet av de neste ti dagene. Hennes to måneder gamle datter vil bli fengslet sammen med henne. «Ingen mor kan være så skyldig at hun blir skilt fra sin baby, eller bli fengslet sammen med sin baby,» uttalte Çelik. (Se også ytterligere bakgrunn i nr 10/17)
Anklager protesterer mot Ozakças frifinnelse
Ankaras offentlige anklager Osman Öztürk protesterte mot dommen om frifinnelse utstedt til Semih Özakça, som var på sultestreik i 295 dager sammen med Nuriye Gülmen, og ba om å bli gjeninnsatt i jobben. Han ble avskjediget gjennom et nødresolusjon. Ved å påstå at Ozakça hadde begått en kriminell handling ved å hjelpe en ulovlig organisasjon gjennom sin sultestreik, ba Öztürk appellretten om at læreren skulle straffes.
Ankara 19. High Criminal Court har tidligere dømt sultestreikende Nuriye Gülmen til 6 år og tre måneders fengsel på grunn av «ulovlig organisasjonsmedlemskap”, men samtidig frifunnet pedagogene Semih Zakça og Acun Karadağ. Den siste dommen begrunnes med at det ikke finnes bevis for at sultestreiken ble gjennomført etter en ordre fra en ulovlig organisasjon. (Se nr 11/17 for bakgrunn)
Retten anser det som kriminelt å kalle bombeangrep mot fredsdemonstrasjon en ”massakre»
En domstol i Diyarbakır har dømt redaktør Mehmet Ali Ertaş, som er på prøve på grunn av sine innlegg i sosiale medier, til ett år og tre måneders fengsel på grunn av «offentlig nedverdigelse av staten» og «ulovlig organisasjonspropaganda.» Ertaş var siktet for å kalle ISIS-angrepet mot fredsdemonstrasjonene på Ankara togstasjon en «massakre». Mer enn 100 mennesker ble drept under demonstrasjonen. Dommen mot ham ble foreløpig utsatt.
Innenriksministeren pålegger politiet å «brekke beina» på narkotikaforbrytere
Mangelen på “strafferettslig ansvar» i de nye nøddekretene – tolket av flere som «slutten på rettstaten» – har igangsatte mange debatter, blant annet en som ble utløst av en uttalelse fra innenriksministeren. Der beordret han politiet til å utføre kriminelle handlinger ved å «ignorere loven”.
Innenriksminister Süleyman Soylu sa, «hvis det omsettes narkotika på en skole, er det politiets plikt å brekke benene til den som tilbyr stoff. De kan bare skylde på meg.» Med disse kommentarene på et møte om sikkerhet og kampen mot narkotika, oppfordret Soylu politiet til vold og tortur. «Jeg er ansvarlig for politiets handlinger, uansett forbrytelse” sa Soylu.
187 journalister satt i varetekt i 2017
I en fersk rapport har Free Journalists Initiative (FJI) en oversikt over pressefrihetsbruddene i 2017. Ifølge FJI ble 187 journalister satt i varetekt i fjor; 58 journalister ble arrestert og 15 arresterte journalister ble løslatt. Det er for tiden 165 journalister i tyrkiske fengsler. I anklagene mot de fengslete ble deres nyhetsdekning ført som kriminalitetsbevis.
Nye rettssaker ble igangsatt mot 189 journalister i løpet av 2017 og ikke avsluttede rettssaker mot 373 journalister fortsatte. 81 journalister ble dømt til totalt 183 år, 4 måneder og 18 dager med fengsel og totalt 333.000.120 TL (Ca NOK 700 millioner) i bøter. 35 presse- og medieinstitusjoner ble stengt med bakgrunn i nøddekreter utstedt i forbindelse med unntakstilstanden som ble proklamert sommeren 2016. I tillegg ble 37 nettsteder stengt. Fem journalister, som jobbet for utenlandske presseorganisasjoner, ble utvist.
Tyrkisk domstol nekter å løslate journalister
11. januar besluttet forfatningsdomstolen i Tyrkia at journalistene Mehmet Altan og Sahin Alpay satt i varetekt på feilaktig grunnlag og at fengslingen var et brudd på deres grunnleggende rettigheter. Domstolen besluttet derfor at Altan og Alpay skulle løslates umiddelbart. Samme dag trosset straffedomstoler i Istanbul avgjørelsen og nektet å frigi journalistene.
Straffedomstolene hevdet at dommen i forfatningsdomstolen var en «tilranelse av autoritet» og kunne derfor ikke aksepteres. Straffedomstolene uttalte videre at Altan og Alpay ville forbli i varetekt inntil avgjørelsen fra forfatningsdomstolen ble offentliggjort. Forfatningsdomstolen svarte kort tid etter via sin offisielle twitter-profil at dommen var tilgjengelige på deres hjemmeside og dermed offentliggjort. Se også Norsk PENs pressemelding på Norsk PENs hjemmeside.
145 journalister i fengsel, en av de tre journalistene som er arbeidsløse på “dagen for arbeidende journalister”
- januar er blitt feiret som “dagen for arbeidende journalister” i Tyrkia siden 1961. Inntil 1971 ble det feiret under navnet «Working Journalist Holiday”. På det tidspunktet mistet journalister mange av sine rettigheter. Etter 1971 er dagen derfor ikke blitt markert som ferie, men som en dag der man retter fokuset mot rettigheter.
På 10. januar i år er mer enn 10 000 journalister arbeidsledige i Tyrkia, noe som fører til at 10. januar i år markeres som “dagen for arbeidsledige og arresterte journalister.” Journalistikk betraktes av myndighetene som terrorristaktivitet og journalister som terrorister.
I denne situasjonen hevder president Erdoğan; i en tale 10. januar, at Tyrkia er et av de mest fremtredende landene i verden når det gjelder pressefrihet. Erdoğan sa videre at det er nødvendig i et demokrati at medieorganisasjoner kan nå ut, uten begrensning, til alle over hele Tyrkia for å formidle nyheter fra hele verden. «Jeg har kjempet for at ulike stemmer og kulturer kan få uttrykke seg, og jeg fortsetter å kjempe for det”, sa Erdogan.
CPJ lanserer lederlisten mot pressefrihet
Komiteen for beskyttelse av journalister (Committee to Protect Journalists – CPJ) har lansert en liste over statsledere som angriper pressefriheten. På listen ble president Erdoğan rangert først innenfor kategoriene “den lettest fornærmete lederen” og “lederen som bruker anti-terror lover mest.»
CPJ understreket at Tyrkia for tiden er verdens største fengsel for journalister. Organisasjonen uttalte videre at journalister i fengsel blir tiltalt og straffet for såkalt “kriminalitet mot myndighetene” eller «propaganda for terroristorganisasjoner” på bakgrunn av sin profesjonelle virksomhet.
I tillegg til Erdoğan, inneholder listen amerikanske president Donald Trump, russisk president Vladimir Putin, kinesisk president Xi Jinping, Myanmar’s de facto leder Aung San Syy Kyi, Egypts president Abdulfettah Al Sisi og den polsk presidenten Andrzeh Dudayer.
Rapport om risiko for menneskerettighetsforkjempere
Den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Front Line Defenders lanserte nylig en rapport som handler om risikovurderinger for menneskerettighetsforkjempere i 2017. I den 24-siders rapporten utarbeidet av den Dublinbaserte organisasjonen, var det ulike kapitler som beskrev situasjonen i Vietnam, El Salvador, Saudi Arabia, Zimbabwe og Tyrkia.
Rapportens Tyrkia-kapittel viet bred omtale til situasjonen til 11 MR-aktivister, som ble arrestert og så løslatt etter et treningsseminar i Büyükada, og som har pågående søksmål rettet mot seg, og pekte på den omfattende bruken av nødlover og begrensningene på ytrings-, media-, møte- og organisasjonsfrihet. (Saken er tidligere omtalt i Tyrkia-nytt nr 7, 10 og 11/2017)
Stadig flere fornærmelser
En straffedomstol har dømt parlamentsmedlem Leyla Birlik fra Folks demokratiske parti (HDP) til 1 år og ni måneders fengsel på grunn av «fornærmelser mot presidenten» i forbindelse med en presseerklæring fra 2015. Retten suspenderte ikke dommen og bestemte seg for at «det er ingen grunn til en reduksjon i straffen når den saksøktes tidligere tilstand, hennes sosiale situasjon og mulige virkninger av straffen på saksøktes fremtiden evalueres under ett …»
Mustafa Armağans og Süleyman Yeşilyurts straff for “offentlig å fornærme Atatürks minne» ble godkjent av en Istanbul-domstol nylig. Straffedomstol dømte Armağan til 1 år og tre måneders fengsel på grunn av en artikkel i mai-utgaven av Deep History Magazine, der han er redaktør. Yeşilyurt ble dømt til 1 år og tre måneders fengsel på grunn av ytringer i TV-showet «Deep History», der Armağan var programleder.
Journalist og forfatter Ahmet Altan ble dømt til å betale 7.000 TL (ca NOK 15.000) i bot for å ha «fornærmet presidenten.» Altan ble arrestert kort tid etter kuppforsøket og er tiltalt med et krav om livsvarig fengsel .
Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene vil fortsatt bli distribuert våre medlemmer, media, etc.
En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her.
Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com
Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen
