Tyrkianytt – nr. 5/mai 2019
Cumhuriyet-saken: Journalister fengslet igjen
Tidligere skribenter og funksjonærer i avisen Cumhuriyet Daily som ble dømt til fengsel i mindre enn fem år og har fått dommen bekreftet av appellretten, ble nylig fengslet igjen.
I påvente av resultatet av deres søknad til Konstitusjonsdomstolen (AYM), noe som tok to år og fire måneder, overgav Musa Kart, Emre İper, Önder Çelik, Mustafa Kemal Güngör, Hakan Kara og Güray Öz seg i Kocaeli-fengselet etter rettssaken. Tegneserieartist Musa Kart delte en melding på sosiale medier og sa: «Jeg tror at denne saken vil fortsette i publikums samvittighet. Godhjertede, sensitive folk oppsummerer hva vi har gjennomgått de siste dagene: Den som slår en annen går fri, mens tegneserieskapere og journalister blir fengslet … Med håp om å kunne møtes en dag journalister ikke må uttale seg ved fengselsdørene, adjø.”
Demirtaş-saken: Fortsatt arrestert
Tidligere formann i People’s Democratic Party (HDP), Selahattin Demirtaş, som har sittet arrestert i Edirne-fengselet siden november 2016, forblir arrestert. Demirtaş deltok i en høring i Ankara Sincan-fengselet fra Edirne ved hjelp av et audiovisuelt informasjonsteknologisystem.
Demirtaş er tiltalt for “ledelse av en terroristorganisasjon», «propaganda for en terroristorganisasjonen», «å bryte loven om møter og demonstrasjoner», «offentlig oppfordring til ondskap og fiendtlighet», «offentlig provokasjon for å motstå loven”, “oppfordringer til å begå lovbrudd» og “å lovprise lovbruddet og overtrederen”. Demirtaş uttalte at han er tiltalt på grunn av møter han har holdt i Imralı og Qandil og på grunn av hans uttalelser, og at anklagerne har åpnet en etterforskning for å granske nederlaget til Justis- og utviklingspartiet (AKP) i lokalvalget. Retten har derfor besluttet at Demirtaş må forbli fengslet og har planlagt neste høring til 18. og 19. juni 2019.
Kvinne arrestert etter “sit-down”-demonstrasjon mot misbruk av barn
Yasemin Babat Kayan ble arrestert etter å ha protestert mot seksuelt misbruk av en femåring i Istanbul med en “sit-down”-protest på Taksim-plassen. Kayan gjennomførte en protest der hun krevde slutt på seksuelle misbruk og voldtekter av barn og ba myndighetene om å gjennomføre nødvendige tiltak i saken. «Jeg vil ikke lenger bekymre meg for mitt barn. Jeg ønsker generelt ikke å bekymre meg for barn. Jeg ønsker ikke å våkne opp til de samme nyhetene hver dag. Hvis det er en forbrytelse å være mot barnemishandling som mor, kom jeg hit for å si ifra”, sa Kayan. Politiet arresterte Kayan og hevdet at det er et protestforbud ved Taksim utstedt av myndighetene i Istanbul.
1. mai 2019: Nok et forbud mot å demonstrere på Taksim-plassen, 132 arrestert
Taksim-plassen ble stengt i år mens 1. mai ble feiret andre steder i Istanbul med sanger og danser, også i andre provinser i Tyrkia. Etter at myndighetene i Istanbul hadde stengt Taksim-plassen 1. mai, samlet arbeidstaker-, arbeids- og yrkesorganisasjoner seg i Bakırköy for en markering. Grupper og politiske organisasjonsmedlemmer som ønsket å feire 1. mai på Taksim ble hindret av politiet i Şişli og Beşiktaş. I følge Contemporary Lawyers Association (ÇHD) ble 132 personer, som brukte sin konstitusjonelle rettighet til å demonstrere, arrestert.
Sensur av “obskøn” kunst i Bursa
Utstillingen av maleren Ayfer Demircioğlu åpnet i Bursa tidligere i mai. Tayyare Cultural Center ble så stengt en dag etter åpningen på grunn av «uanstendighet.» Myndighetene har vist til en bestemmelse i senterets regelverk for utstillinger. Der står det: “Arrangementer må ikke være av en karakter som fornekter, ydmyker, håner, provoserer eller misbruker nasjonale verdier.”
IHD lanserer “Rapport om menneskerettighetsbrudd i Tyrkia, 2018”
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Association of Turkey (IHD) har offentliggjort en rapport om menneskerettighetsbrudd i Tyrkia i 2018. Ifølge rapporten ble rettigheten til livet brutt for 673 mennesker, inkludert 32 barn, i løpet ev ett år. I alt 2719 mennesker ble utsatt for tortur – 356 i forbindelse med varetekt, 246 utenfor varetekt og 2598 under demonstrasjoner stoppet av politi eller sikkerhetsstyrke. Totalt 849 fredelige demonstrasjoner ble stoppet eller forbudt av myndighetene.
Ayse Celik er løslatt!
Konstitusjonsdomstolen har uttalt at Ayse Celiks ytringsfrihet er blitt krenket. Ayse Celik har nå gjenvunnet sin frihet og blitt gjenforent med sin halvannet år gamle datter. Denne beslutningen feires av alle hennes støttespillere og mest av alle de som støttet henne ved å undertegne hennes uttalelser, men som ikke fikk samme dom, samt de rundt 50 000 som signerte kampanjen change.org, adressert til forfatningsdomstolen.
Konstitusjonsdomstolen uttalte at ikke-voldelige meninger ikke kan aksepteres som «terroristisk propaganda». Retten påpekte at tolkning av «propaganda”-kriminalitet som en abstrakt trusselkriminalitet vil legge press på konstitusjonelle rettigheter og friheter, spesielt ytringsfrihet. De uttrykte at slike inngrep truer og skader demokratiet. Ikke desto mindre blir et vitalt punkt ignorert både av den konstitusjonelle domstolen og nyhetsbyråene som dekker utviklingen. Ayse Celik ble tiltalt for sine uttalelser der hun ba om fred, men hun ble ikke straffet for dette. Straffen gjaldt en annen uttalelse som ble betraktet som «terroristisk propaganda».
Konstitusjonsdomstolen, som overså denne juridiske absurditeten, understreker at Ayse Celiks ord er beskyttet av retten til ytringsfrihet. Til tross for denne positive uttalelsen fra retten vil den første høringen av Ayşe Çelik, som ble løslatt gjennom et konstitusjonelt dekret, bli avholdt 26. juni.
Tyrkia har nå vært to år uten Wikipedia
Wikipedia har vært forbudt i Tyrkia i to år. Dette er bare ett av flere eksempler som illustrerer omfanget av internett- og mediesensuren i landet. Verdens største online leksikon ble forbudt i Tyrkia i 2017 på bakgrunn av «nasjonal sikkerhet». Ytringsfrihetsorganisasjonene, Article 19, ARTICOLO 21, PEN International, Norsk PEN, Det internasjonale Presseinstitutt (IPI), Det europeiske senter for presse- og mediefrihet (ECPMF) samt P24 og the Initiative for Freedom of Expression fra Tyrkia, lanserte en felles uttalelse og oppfordret den tyrkiske regjeringen til å avslutte alle tiltak for å hindre ytringsfriheten.
Organisasjonene påpekte at sensur av Wikipedia er et kraftig slag mot ytringsfrihet og retten til fri informasjon, og uttalte: «Vi inviterer offentlige myndigheter til å fjerne forbudet mot alle utilgjengelige nettsteder.”
Mer informasjon på denne lenken.
Tyrkia “feirer” World Press Freedom Day i stadig mørkere omgivelser
Som “verdens største journalistfengsel” var Tyrkia igjen i fokus 3. mai. Tyrkia ble rangert som 157 blant 180 land i den globale pressefrihetsindeksen som årlig lanseres av Journalister Uten Grenser. Tyrkia er også blant landene med en “ikke fri presse” i 2019-rapporten fra New York baserte Freedom House. Tyrkia er landet med størst antall journalister i fengsel i verden. Det sitter 142 journalister i tyrkiske fengsler ifølge data fra Den tyrkiske Journalistorganisasjonen. Et flertall av disse journalistene er blitt dømt på bakgrunn av tre saker: «Organisering av statskupp,» “medlemskap i en terroristorganisasjonen» og «å utføre propaganda for en terroristorganisasjon.»
Ifølge data fra tyrkiske BiaNet ble 16 av 204 journalister som var tiltalt i de tre første månedene av 2019 dømt til mer enn 50 års fengsel totalt.
Hva skjedde under de lokale valgene 2019
31. mars ble de første lokale valgene i det man i Tyrkia kaller “Den tyrkiske typen presidentstyre”, gjennomført. Valget ble historisk, både når det gjelder valgkampanjene og spesielt utviklingen etterpå. At det herskende partiet (Erdogans AKP) ikke godkjente valgresultatet, avslører den eksisterende politiske dynamikken i Tyrkia. Et annet eksempel på dette skjedde før valget 7. juni, noe som betyr at “overlevelsesproblemet» som ofte brukes av AKP som valgkampslagord, i realiteten betyr at den herskende makt må få overleve. Lederen i det konservative Nasjonalistpartiet (MHP) følte ikke engang behovet for å ignorere dette og oppsummerte situasjonen ved å si: “Gjenvalg i Istanbul er et spørsmål om overlevelse».
Forbud mot LGBTI- aktiviteter fortsetter i Ankara til tross for rettsavgjørelse
Et debattmøte med tittelen «LGBTI Rights and Restrictions», samt et kort filminnslag ble sensurert av myndighetene i Ankara på bakgrunn av «sosial følsomhet, generell moral, generell helse og beskyttelse av rettighetene og frihetene til andre.”
Sensur av alle LGBTI-aktiviteter som ble proklamert under unntakstilstanden ble nylig tilbakekalt av forvaltningsdomstolen. Forbudene fungerer imidlertid fortsatt. Et universitet i Ankara uttalte videre at LGBTI-arrangementer og arrangementer som skal gjennomføres innenfor samme tematikk og planlegges å bli holdt på universitetet, ikke vil bli tillatt.
Politiet angriper den 9. “pride-marsjen”
Politiet blokkerte et universitetscampus før den 9. pridemarsjen som allerede var blitt erklært forbudt av universitetsledelsen. Politiet angrep studenter som forsøkte å delta i marsjen. Ved å blande seg med studentene som hadde samlet seg for å marsjere, anholdt politiet 17 studenter og en student ble skadet i hodet med en gummikule skutt av politiet.
Tyrkisk valgråd kunngjør en “begrunnet beslutning”
Det tyrkiske valgstyret (YSK) har kunngjort årsaken til avgjørelsen om å avlyse valget av borgermester i Istanbul 16 dager etter at valget ble dømt ugyldig. Beslutningen inneholdt ingen informasjon angående påstanden om at stemmene på Erdogans parti, Justis- og utviklingspartiet (AKP) var blitt stjålet.
Ingen forklaringer ble gitt på årsaken til at en av fire stemmer i konvoluttene ble kansellert og de andre tre ble akseptert. Det øverste valgstyrets leder, Sadi Güven, har uttalt at det ikke var noe juks med stemmesedlene selv om det, ved 754 valgurner, var personer som ledet arbeidet uten å være offentlige tjenestemenn og at det blant disse var hele 1104 AKP-medlemmer som hjalp til ved 750 av urnene.
YSK-formann Sadi Güven og tre rådsmedlemmer har lagt inn merknader om innvendinger mot beslutningen. «Innvendinger som er kommet etter at alle stemmer er avgitt, kan ikke brukes som et argument for kansellering etter at valget er gjennomført,” uttalte Güven.
Konstitusjonsdomstolen uttaler at Osman Kavala ikke er blitt utsatt for rettighetsbrudd
Konstitusjonsdomstolen (AYM) har avvist en søknaden fra forretningsmann Osman Kavala, som ble arrestert 1. november 2017 i forbindelse med demonstrasjonene i Gezi-parken i Istanbul.
Kavala hadde søkt Konstitusjonsdomstolen fordi han mente at hans «rett til personlig frihet og sikkerhet» ble krenket fordi han ble offer for en ulovlig arrestasjon, samt at han kun hadde begrenset tilgang til etterforskningsdokumentene og at evalueringen av arrestasjonen hans ble gjennomført uten at han var til stede i retten. Høyesterett besluttet at det ikke var begått rettighetsbrudd i saken mot Kavala med 10 stemmer mot 5. Se også Tyrkia-nytt nr. 9-2018 og nr. 7-2018.
Syv dømt til fengsel i Özgür Gündem-saken
I søksmålet mot den stengte avisen Özgür Gündems redaksjoner, administrerende redaktør og 20 forfattere, ble syv personer dømt til totalt over 15 års fenges for «å gjennomføre ulovlig organisasjonspropaganda». Se også Tyrkia-nytt nr. 4-2019 og nr. 9-2018.
Tyrkia-nytt er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS når ikke andre er kreditert. Tyrkianytt blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.
Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen.
