– Iran er i ferd med å kollapse. Vi vet ikke hva som skjer
Sanksjoner, drap, frustrasjon – og håp. Fire iranske fribyforfattere bosatt i Norge forteller om de siste ukene i hjemlandet.
Iran er i ferd med å kollapse. Men vil det bli bedre?
Av: Sahar Bayati, journalist. Haugesund
For første gang på om lag åtte år kommer Ayatolla Khamenei til offentlig fredagsbønn i dag. Hva enn han vil si der, blir ekstremt viktig for hva som skjer videre i Iran. Sist gang han gjorde det samme, ble en rekke demonstranter drept på åpen gate av det iranske prestestyret. Erfaring viser at det er slik de håndterer det: Med å stenge dørene enda mer.
Iran er i ferd med å kollapse. Regimet klarer ikke styre landet, og de klarer heller ikke å skape gode relasjoner med resten av verden. Krisen i økonomien er på sitt verste. Folk har mistet tilliten til regjeringen fordi de lyver for mye! Vi nærmer oss slutten på denne situasjonen, men vil det bli bedre? Får Iran demokrati? Eller vil vi bli et Nord-Korea?
Les hele innlegget fra Sahar Bayati.
Mer støtte til menneskerettighetsbevegelser er bedre enn sanksjoner
Av: Benyamin Farnam, filmskaper. Oslo
Regjeringen i Iran har nå ikke bare protestene for sivile og politiske rettigheter fra middelklassen mot seg, men denne gang også en del av befolkningen som kjemper for retten til de mest grunnleggende levekår. Den iranske regjeringen har problemer innen struktur og ledelse som krever store, strukturelle reformer. Hvis ikke Irans regjering lykkes i å gjennomføre disse reformene, og endre sin utenrikspolitikk, vil det bli umulig å løse den økende krisen uten å undertrykke de som protesterer.
Løsningen for å få den iranske regjeringen til å akseptere radikale forandringer i sin politikk, er ikke gjennom å innføre flere sanksjoner. Sanksjoner eller trusler om et militært angrep vil heller svekke de protestene og bevegelsene som jobber mot regjeringen for bedre sosiale og politiske rettigheter. Heller enn å fortsette å føre denne feilslåtte politikken, virker det bedre å hjelpe sosiale bevegelser og sivilsamfunnet i Iran. Å presse på for menneskerettigheter og internasjonale lover kan gjøre kostnadene av å fortsette undertrykkelsen av folket høye for den iranske regjeringen.
Les hele innlegget fra Benyamin Farnam.
Folket lengter etter et mirakel
Av: Mehdi Mousavi, poet. Lillehammer
«Europeiske venner spør hvordan noen iranere kan være for et militært angrep eller krig mot Iran, når man ser hva som har skjedd i Irak og Afghanistan. Til det svarer jeg: Du går ut i gatene med tomme hender for å stå opp mot en diktator, og foran deg ser du venner bli skutt. Eller drept under tortur i fengsler. Du blir mer frustrert for hver dag som går. Restriksjoner og trakasseringen øker. Økonomiske sanksjoner har ført til arbeidsledighet og ekstrem fattigdom. Da vil du heller bære byrden av krig, hvis det kan føre til mat på bordet, et hjem og viktigst: Ytringsfrihet. Iranere vet at krig er ille, men de som er motstandere av krig har heller ingen svar på hvordan lidelsene kan ende.
(…)
Iran har egentlig det meste: Gode universiteter, historie, teknologi, eksportvarer, turistdestinasjoner og en svært rik kultur. Hadde det ikke vært for regimet og mangelen på sosiale og politiske rettigheter, kunne Iran vært et av verdens beste land å bo i. Men økonomiske sanksjoner har ført til problemer og lidelse i befolkningen, heller enn press på regimet.
Den minste lille form for protest eller opposisjon mot Den islamske republikken Iran eller dets leders oppførsel kan føre til arrestasjon og mange år i fengsel. Menneskerettighetsorganisasjoner kan ikke gjøre annet enn å informere og protestere. Andre staters regjeringer ønsker gode relasjoner med den iranske regjeringen for å bedre egne økonomiske interesser. Og i mellomtiden står det iranske folket alene og føler ting bare blir verre og verre. Iranere ofrer sine liv for at regimet skal lytte til dem, men til ingen nytte – ingenting har blitt bedre de siste 40 årene.
Iranere lengter etter et mirakel. Men denne kaotiske verdenen har ikke sett mirakler på svært lenge.»
Les hele innlegget fra Mehdi Mousavi.
Sammenligner regimet i Iran med kreft: – Svulsten må bort
Av: Elahe Rahroniya, skribent og filmskaper. Bærum
Etter at det først ble løyet om hva som hadde skjedd med flyet som ble skutt ned av det iranske luftvåpenet, har mange som tidligere tok regjeringens budskap for god fisk begynt å våkne opp og ta til gatene. Mange kunne ikke tidligere tro på at regimet var så ondskapsfullt at det ville ta uskyldige liv. Nå vet de bedre. Støtten fra resten av verden bidro til dette. Denne gangen var det ikke bare iranere som sto alene.
Dette er en ny situasjon for den iranske regjeringen. Luftvåpenet, militæret og regimet har tidligere også prøvd å dekke over hva de egentlig gjør, og klart det. Denne gangen har det slått feil. De har ikke lenger støtte i befolkningen. Dessverre har vi mistet mange unge, vakre mennesker i demonstrasjonene den siste tiden.
